Salmenes 18
1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
Müzik şefi için - RAB'bin kulu Davut'un mezmuru - RAB kendisini bütün düşmanlarının pençesinden ve Saul'un elinden kurtardığı gün Davut RAB'be şu ezgiyi okudu: Seni seviyorum, gücüm sensin, ya RAB!
2 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
RAB benim kayam, sığınağım, kurtarıcımdır, Tanrım, kayam, sığınacak yerimdir, Kalkanım, güçlü kurtarıcım, korunağımdır!
3 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
Övgüye değer RAB'be seslenir, Kurtulurum düşmanlarımdan.
4 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
Ölüm iplerine dolanmıştım, Yıkım selleri basmıştı beni,
Ölüler diyarının bağları sarmıştı, Ölüm tuzakları çıkmıştı karşıma. (Sheol h7585)
6 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
Sıkıntı içinde RAB'be yakardım, Yardıma çağırdım Tanrım'ı. Tapınağından sesimi duydu, Haykırışım kulaklarına ulaştı.
7 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
O zaman yeryüzü sarsılıp sallandı, Titreyip sarsıldı dağların temelleri, Çünkü RAB öfkelenmişti.
8 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
Burnundan duman yükseldi, Ağzından kavurucu ateş Ve korlar fışkırdı.
9 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
Kara buluta basarak Gökleri yarıp indi.
10 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
Bir Keruv'a binip uçtu, Rüzgar kanatlar takarak hızla geldi.
11 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
Karanlığı örtündü, Kara bulutları kendine çardak yaptı.
12 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
Varlığının parıltısından, Bulutlardan dolu ve korlar savruluyordu.
13 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
RAB göklerden gürledi, Duyurdu sesini Yüceler Yücesi, Dolu ve alevli korlarla.
14 Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
Savurup oklarını düşmanlarını dağıttı, Şimşek çaktırarak onları şaşkına çevirdi.
15 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
Denizin dibi göründü, Yeryüzünün temelleri açığa çıktı, ya RAB, Senin azarlamandan, Burnundan çıkan güçlü soluktan.
16 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
RAB yukarıdan elini uzatıp tuttu, Çıkardı beni derin sulardan.
17 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
Beni zorlu düşmanımdan, Benden nefret edenlerden kurtardı, Çünkü onlar benden güçlüydü.
18 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
Felaket günümde karşıma dikildiler, Ama RAB bana destek oldu.
19 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
Beni huzura kavuşturdu, Kurtardı, çünkü benden hoşnut kaldı.
20 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
RAB doğruluğumun karşılığını verdi, Beni temiz ellerime göre ödüllendirdi.
21 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
Çünkü RAB'bin yolunda yürüdüm, Tanrım'dan uzaklaşarak kötülük yapmadım.
22 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
O'nun bütün ilkelerini göz önünde tuttum, Kurallarından ayrılmadım.
23 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
O'nun gözünde kusursuzdum, Suç işlemekten sakındım.
24 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
Bu yüzden RAB beni doğruluğuma Ve gözünde pak olan ellerime göre ödüllendirdi.
25 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
Sadık kuluna sadakat gösterir, Kusursuz olana kusursuz davranırsın.
26 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
Pak olanla pak olur, Eğriye eğri davranırsın.
27 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
Alçakgönüllüleri kurtarır, Gururluların başını eğersin.
28 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
Işığımın kaynağı sensin, ya RAB, Tanrım! Karanlığımı aydınlatırsın.
29 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
Desteğinle akıncılara saldırır, Seninle surları aşarım, Tanrım.
30 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
Tanrı'nın yolu kusursuzdur, RAB'bin sözü arıdır. O kendisine sığınan herkesin kalkanıdır.
31 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
Var mı RAB'den başka tanrı? Tanrımız'dan başka kaya var mı?
32 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
Tanrı beni güçle donatır, Yolumu kusursuz kılar.
33 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
Ayaklar verdi bana, geyiklerinki gibi, Doruklarda tutar beni.
34 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
Bana savaşmayı öğretti, Kollarımla tunç bir yayı gereyim diye.
35 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
Bana zafer kalkanını bağışlarsın, Sağ elin destekler, Alçakgönüllülüğün yüceltir beni.
36 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Bastığım yerleri genişletirsin, Burkulmaz bileklerim.
37 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Kovalayıp yetiştim düşmanlarıma, Hepsi yok olmadan geri dönmedim.
38 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
Ezdim onları, kalkamaz oldular, Ayaklarımın altına serildiler.
39 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Savaş için beni güçle donattın, Bana başkaldıranları önümde yere serdin.
40 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
Düşmanlarımı kaçmak zorunda bıraktın, Benden nefret edenleri yok ettim.
41 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
Feryat ettiler, ama kurtaran çıkmadı; RAB'bi çağırdılar, ama O yanıt vermedi.
42 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
Ezdim onları, rüzgarın savurduğu toza döndüler, Sokak çamuru gibi savurup attım.
43 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
Halkımın çekişmelerinden beni kurtardın, Ulusların önderi yaptın, Tanımadığım halklar bana kulluk ediyor.
44 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
Duyar duymaz sözümü dinlediler, Yabancılar bana yaltaklandılar.
45 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Yabancıların betleri benizleri attı, Titreyerek çıktılar kalelerinden.
46 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
RAB yaşıyor! Kayam'a övgüler olsun! Yücelsin kurtarıcım Tanrı!
47 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
O'dur öcümü alan, Halkları bana bağımlı kılan.
48 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
Düşmanlarımdan kurtarır, Başkaldıranlardan üstün kılar beni, Zorbaların elinden alır.
49 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
Bunun için uluslar arasında sana şükredeceğim, ya RAB, Adını ilahilerle öveceğim.
50 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
RAB kralını büyük zaferlere ulaştırır, Meshettiği krala, Davut'a ve soyuna Sonsuza dek sevgi gösterir.
