Salmenes 18
1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
Al maestro del coro. Di Davide, servo del Signore, che rivolse al Signore le parole di questo canto, quando il Signore lo liberò dal potere di tutti i suoi nemici, Ti amo, Signore, mia forza,
2 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
Signore, mia roccia, mia fortezza, mio liberatore; mio Dio, mia rupe, in cui trovo riparo; mio scudo e baluardo, mia potente salvezza.
3 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
Invoco il Signore, degno di lode, e sarò salvato dai miei nemici.
4 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
Mi circondavano flutti di morte, mi travolgevano torrenti impetuosi;
gia mi avvolgevano i lacci degli inferi, gia mi stringevano agguati mortali. (Sheol h7585)
6 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
Nel mio affanno invocai il Signore, nell'angoscia gridai al mio Dio: dal suo tempio ascoltò la mia voce, al suo orecchio pervenne il mio grido.
7 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
La terra tremò e si scosse; vacillarono le fondamenta dei monti, si scossero perché egli era sdegnato.
8 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
Dalle sue narici saliva fumo, dalla sua bocca un fuoco divorante; da lui sprizzavano carboni ardenti.
9 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
Abbassò i cieli e discese, fosca caligine sotto i suoi piedi.
10 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
Cavalcava un cherubino e volava, si librava sulle ali del vento.
11 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
Si avvolgeva di tenebre come di velo, acque oscure e dense nubi lo coprivano.
12 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
Davanti al suo fulgore si dissipavano le nubi con grandine e carboni ardenti.
13 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
Il Signore tuonò dal cielo, l'Altissimo fece udire la sua voce: grandine e carboni ardenti.
14 Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
Scagliò saette e li disperse, fulminò con folgori e li sconfisse.
15 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
Allora apparve il fondo del mare, si scoprirono le fondamenta del mondo, per la tua minaccia, Signore, per lo spirare del tuo furore.
16 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
Stese la mano dall'alto e mi prese, mi sollevò dalle grandi acque,
17 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
mi liberò da nemici potenti, da coloro che mi odiavano ed eran più forti di me.
18 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
Mi assalirono nel giorno di sventura, ma il Signore fu mio sostegno;
19 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
mi portò al largo, mi liberò perché mi vuol bene.
20 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
Il Signore mi tratta secondo la mia giustizia, mi ripaga secondo l'innocenza delle mie mani;
21 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
perché ho custodito le vie del Signore, non ho abbandonato empiamente il mio Dio.
22 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
I suoi giudizi mi stanno tutti davanti, non ho respinto da me la sua legge;
23 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
ma integro sono stato con lui e mi sono guardato dalla colpa.
24 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
Il Signore mi rende secondo la mia giustizia, secondo l'innocenza delle mie mani davanti ai suoi occhi.
25 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
Con l'uomo buono tu sei buono con l'uomo integro tu sei integro,
26 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
con l'uomo puro tu sei puro, con il perverso tu sei astuto.
27 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
Perché tu salvi il popolo degli umili, ma abbassi gli occhi dei superbi.
28 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
Tu, Signore, sei luce alla mia lampada; il mio Dio rischiara le mie tenebre.
29 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
Con te mi lancerò contro le schiere, con il mio Dio scavalcherò le mura.
30 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
La via di Dio è diritta, la parola del Signore è provata al fuoco; egli è scudo per chi in lui si rifugia.
31 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
Infatti, chi è Dio, se non il Signore? O chi è rupe, se non il nostro Dio?
32 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
Il Dio che mi ha cinto di vigore e ha reso integro il mio cammino;
33 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
mi ha dato agilità come di cerve, sulle alture mi ha fatto stare saldo;
34 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
ha addestrato le mie mani alla battaglia, le mie braccia a tender l'arco di bronzo.
35 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
Tu mi hai dato il tuo scudo di salvezza, la tua destra mi ha sostenuto, la tua bontà mi ha fatto crescere.
36 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Hai spianato la via ai miei passi, i miei piedi non hanno vacillato.
37 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Ho inseguito i miei nemici e li ho raggiunti, non sono tornato senza averli annientati.
38 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
Li ho colpiti e non si sono rialzati, sono caduti sotto i miei piedi.
39 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Tu mi hai cinto di forza per la guerra, hai piegato sotto di me gli avversari.
40 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
Dei nemici mi hai mostrato le spalle, hai disperso quanti mi odiavano.
41 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
Hanno gridato e nessuno li ha salvati, al Signore, ma non ha risposto.
42 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
Come polvere al vento li ho dispersi, calpestati come fango delle strade.
43 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
Mi hai scampato dal popolo in rivolta, mi hai posto a capo delle nazioni. Un popolo che non conoscevo mi ha servito;
44 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
all'udirmi, subito mi obbedivano, stranieri cercavano il mio favore,
45 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
impallidivano uomini stranieri e uscivano tremanti dai loro nascondigli.
46 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
Viva il Signore e benedetta la mia rupe, sia esaltato il Dio della mia salvezza.
47 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
Dio, tu mi accordi la rivincita e sottometti i popoli al mio giogo,
48 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
mi scampi dai nemici furenti, dei miei avversari mi fai trionfare e mi liberi dall'uomo violento.
49 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
Per questo, Signore, ti loderò tra i popoli e canterò inni di gioia al tuo nome.
50 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
Egli concede al suo re grandi vittorie, si mostra fedele al suo consacrato, a Davide e alla sua discendenza per sempre.
