< Salmenes 18 >

1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
Au maître de chant. Psaume du serviteur de Yahweh, de David, qui adressa à Yahweh les paroles de ce cantique, au jour où Yahweh l'eut délivré de la main de tous ses ennemis et de la main de Saül. Il dit: Je t'aime, Yahweh, ma force!
2 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
Yahweh mon rocher, ma forteresse, mon libérateur, mon Dieu, mon roc où je trouve un asile, mon bouclier, la corne de mon salut, ma citadelle!
3 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
J'invoquai celui qui est digne de louange, Yahweh, et je fus délivré de mes ennemis.
4 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
Les liens de la mort m'environnaient, les torrents de Bélial m'épouvantaient,
5 Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol h7585)
les liens du schéol m'enlaçaient, les filets de la mort étaient tombés devant moi. (Sheol h7585)
6 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
Dans ma détresse, j'invoquai Yahweh, et je criai vers mon Dieu; de son temple il entendit ma voix, et mon cri devant lui parvint à ses oreilles.
7 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
La terre fut ébranlée et trembla, les fondements des montagnes s'agitèrent, et ils furent ébranlés, parce qu'il était courroucé;
8 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
une fumée montait de ses narines, et un feu dévorant sortait de sa bouche; il en jaillissait des charbons embrasés.
9 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
il abaissa les cieux, et descendit; une sombre nuée était sous ses pieds.
10 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
Il monta sur un Chérubin, et il volait; il planait sur les ailes du vent.
11 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
Il fit des ténèbres sa retraite, sa tente autour de lui c'étaient des eaux obscures et de sombres nuages.
12 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
De l'éclat qui le précédait s'élancèrent ses nuées, portant la grêle et les charbons ardents.
13 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
Yahweh tonna dans les cieux, le Très-Haut fit retentir sa voix: grêle et charbons ardents!
14 Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
Il lança ses flèches et les dispersa; il multiplia ses foudres et il les confondit.
15 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
Alors le lit des eaux apparut, les fondements de la terre furent mis à nu, à ta menace, Yahweh, au souffle du vent de tes narines.
16 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
Il étendit sa main d'en haut et me saisit, il me retira des grandes eaux.
17 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
Il me délivra de mon ennemi puissant, de ceux qui me haïssaient, alors qu'ils étaient plus forts que moi.
18 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
Ils m'avaient surpris au jour de mon malheur; mais Yahweh fut mon appui.
19 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
Il m'a mis au large, il m'a sauvé, parce qu'il s'est complu en moi.
20 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
Yahweh m'a récompensé selon ma justice, il m'a rendu selon la pureté de mes mains.
21 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
Car j'ai gardé les voies de Yahweh, et je n'ai pas péché, pour m'éloigner de mon Dieu.
22 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
Tous ses jugements étaient devant moi, et je n'ai point rejeté loin de moi ses lois.
23 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
J'étais sans reproche envers lui, et je me tenais en garde contre mon iniquité.
24 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
Yahweh m'a rendu selon ma justice, selon la pureté de mes mains devant ses yeux.
25 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
Avec celui qui est bon tu te montres bon, avec l'homme droit tu te montres droit;
26 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
avec celui qui est pur tu te montres pur, et avec le fourbe tu agis perfidement.
27 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
Car tu sauves le peuple humilié, et tu abaisses les regards hautains.
28 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
Oui, tu fais briller mon flambeau; Yahweh, mon Dieu, éclaire mes ténèbres.
29 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
Avec toi je me précipite sur les bataillons armés; avec mon Dieu je franchis les murailles.
30 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
Dieu!... Ses voies sont parfaites; la parole de Yahweh est éprouvée, il est un bouclier pour tous ceux qui se confient en lui.
31 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
Car qui est Dieu, si ce n'est Yahweh, et qui est un rocher, si ce n'est notre Dieu?
32 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
Le Dieu qui me ceint de force, qui rend ma voie parfaite;
33 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
qui rend mes pieds semblables à ceux des biches, et me fait tenir debout sur mes hauteurs;
34 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
qui forme mes mains au combat, et mes bras tendent l'arc d'airain.
35 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
Tu m'as donné le bouclier de ton salut, et ta droite me soutient, et ta douceur me fait grandir.
36 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Tu élargis mon pas au-dessous de moi, et mes pieds ne chancellent point.
37 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Je poursuis mes ennemis et je les atteins; je ne reviens pas sans les avoir anéantis.
38 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
Je les brise, et ils ne se relèvent pas; Ils tombent sous mes pieds.
39 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Tu me ceins de force pour le combat, tu fais plier sous moi mes adversaires.
40 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
Mes ennemis!... tu leur fais tourner le dos devant moi, et j'extermine ceux qui me haïssent.
41 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
Ils crient, et personne pour les sauver! Ils crient vers Yahweh, et il ne leur répond pas!
42 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
Je les broie comme la poussière livrée au vent, je les balaie comme la boue des rues.
43 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
Tu me délivres des révoltes du peuple, tu me mets à la tête des nations; Des peuples que je ne connaissais pas me sont asservis.
44 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
Dès qu'ils ont entendu, ils m'obéissent; les fils de l'étranger me flattent.
45 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Les fils de l'étranger sont défaillants, ils sortent tremblants de leurs forteresses.
46 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
Vive Yahweh et béni soit mon rocher! Que le Dieu de mon salut soit exalté;
47 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
Dieu qui m'accorde des vengeances, qui me soumet les peuples,
48 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
qui me délivre de mes ennemis! Oui, tu m'élèves au-dessus de mes adversaires, tu me sauves de l'homme de violence.
49 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
C'est pourquoi je te louerai parmi les nations, ô Yahweh; je chanterai à la gloire de ton nom:
50 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
Il accorde de glorieuses délivrances à son roi, il fait miséricorde à son oint, à David et à sa postérité pour toujours.

< Salmenes 18 >