Salmenes 18
1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
Unto the end, for David the servant of the Lord, who spoke to the Lord the words of this canticle, in the day that the Lord delivered him from the hands of all his enemies, and from the hand of Saul. I will love thee, O Lord, my strength:
2 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
The Lord is my firmament, my refuge, and my deliverer. My God is my helper, and in him will I put my trust. My protector and the horn of my salvation, and my support.
3 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
Praising I will call upon the Lord: and I shall be saved from my enemies.
4 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
The sorrows of death surrounded me: and the torrents of iniquity troubled me.
The sorrows of hell encompassed me: and the snares of death prevented me. (Sheol h7585)
6 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
In my affliction I called upon the Lord, and I cried to my God: And he heard my voice from his holy temple: and my cry before him came into his ears.
7 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
The earth shook and trembled: the foundations of the mountains were troubled and were moved, because he was angry with them.
8 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
There went up a smoke in his wrath: and a fire flamed from his face: coals were kindled by it.
9 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
He bowed the heavens, and came down: and darkness was under his feet.
10 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
And he ascended upon the cherubim, and he flew; he flew upon the wings of the winds.
11 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
And he made darkness his covert, his pavilion round about him: dark waters in the clouds of the air.
12 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
At the brightness that was before him the clouds passed, hail and coals of fire.
13 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
And the Lord thundered from heaven, and the highest gave his voice: hail and coals of fire.
14 Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
And he sent forth his arrows, and he scattered them: he multiplied lightnings, and troubled them.
15 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
Then the fountains of waters appeared, and the foundations of the world were discovered: At thy rebuke, O Lord, at the blast of the spirit of thy wrath.
16 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
He sent from on high, and took me: and received me out of many waters.
17 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
He delivered me from my strongest enemies, and from them that hated me: for they were too strong for me.
18 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
They prevented me in the day of my affliction: and the Lord became my protector.
19 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
And he brought me forth into a large place: he saved me, because he was well pleased with me.
20 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
And the Lord will reward me according to my justice; and will repay me according to the cleanness of my hands:
21 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
Because I have kept the ways of the Lord; and have not done wickedly against my God.
22 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
For till his judgments are in my sight: and his justices I have not put away from me.
23 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
And I shall be spotless with him: and shall keep myself from my iniquity.
24 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
And the Lord will reward me according to my justice; and according to the cleanness of my hands before his eyes.
25 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
With the holy, thou wilt be holy; and with the innocent man thou wilt be innocent.
26 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
And with the elect thou wilt be elect: and with the perverse thou wilt be perverted.
27 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
For thou wilt save the humble people; but wilt bring down the eyes of the proud.
28 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
For thou lightest my lamp, O Lord: O my God enlighten my darkness.
29 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
For by thee I shall be delivered from temptation; and through my God I shall go over a wall.
30 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
As for my God, his way is undefiled: the words of the Lord are fire tried: he is the protector of all that trust in him.
31 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
For who is God but the Lord? or who is God but our God?
32 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
God who hath girt me with strength; and made my way blameless.
33 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
Who hath made my feet like the feet of harts: and who setteth me upon high places.
34 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
Who teacheth my hands to war: and thou hast made my arms like a brazen bow.
35 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
And thou hast given me the protection of thy salvation: and thy right hand hath held me up: And thy discipline hath corrected me unto the end: and thy discipline, the same shall teach me.
36 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Thou hast enlarged my steps under me; and my feet are not weakened.
37 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
I will pursue after my enemies, and overtake them: and I will not turn again till they are consumed.
38 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
I will break them, and they shall not be able to stand: they shall fall under my feet.
39 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
And thou hast girded me with strength unto battle; and hast subdued under me them that rose up against me.
40 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
And thou hast made my enemies turn their back upon me, and hast destroyed them that hated me.
41 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
They cried, but there was none to save them, to the Lord: but he heard them not.
42 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
And I shall beat them as small as the dust before the wind; I shall bring them to nought, like the dirt in the streets.
43 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
Thou wilt deliver me from the contradictions of the people: thou wilt make me head of the Gentiles.
44 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
A people, which I knew not, hath served me: at the hearing of the ear they have obeyed me.
45 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
The children that are strangers have lied to me, strange children have faded away, and have halted from their paths.
46 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
The Lord liveth, and blessed be my God, and let the God of my salvation be exalted:
47 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
O God, who avengest me, and subduest the people under me, my deliverer from my enemies.
48 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
And thou wilt lift me up above them that rise up against me: from the unjust man thou wilt deliver me.
49 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
Therefore will I give glory to thee, O Lord, among the nations, and I will sing a psalm to thy name.
50 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
Giving great deliverance to his king, and shewing mercy to David his anointed: and to his seed for ever.
