< Salmenes 17 >

1 En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
Oye, o! Jehová, la justicia; está atento a mi clamor: escucha mi oración, hecha sin labios de engaño.
2 La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
De delante de tu rostro salga mi juicio: vean tus ojos la rectitud.
3 Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
Tú has probado mi corazón; me has visitado de noche; refinásteme, y no hallaste: lo que pensé no pasó mi boca.
4 Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
Para las obras humanas, por la palabra de tus labios yo observé los caminos del violento.
5 Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
Sustenta mis pasos en tus caminos, porque mis pies no resbalen.
6 Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
Yo te he invocado, por cuanto tú me oyes, o! Dios; inclina a mí tu oreja, oye mi palabra.
7 Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
Haz maravillosas tus misericordias, salvador de los que en ti confían, de los que se levantan contra tu diestra.
8 Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
Guárdame como a lo negro de la niñeta del ojo, escóndeme con la sombra de tus alas.
9 for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
De delante de los malos que me oprimieron: de mis enemigos que me cercan por la vida.
10 Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
Cerrados con su grosura: con su boca hablan soberbiamente.
11 Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
Nuestros pasos nos han cercado ahora: ponen sus ojos para tender nos a tierra;
12 Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
Parecen al león que desea hacer presa: y al leoncillo que está escondido.
13 Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
Levántate, o! Jehová; anticipa su rostro: póstrale: escapa mi alma del malo con tu espada;
14 fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
De los varones con tu mano, o! Jehová: de los varones de mundo cuya parte es en esta vida: cuyo vientre hinches de tu tesoro: hartan sus hijos, y dejan la resta a sus chiquitos.
15 Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.
Yo en justicia veré tu rostro: hartarme he cuando despertare a tu semejanza.

< Salmenes 17 >