Salmenes 17

1 En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!

A prayer of David. Listen, O Lord of my righteousness, attend to my petition; give ear to my prayer not [uttered] with deceitful lips.

2 La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!

Let my judgment come forth from your presence; let mine eyes behold righteousness.

3 Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.

You has proved mine heart; you have visited [me] by night; you have tried me as with fire, and unrighteousness has not been found in me: [I am purposed] that my mouth shall not speak [amiss].

4 Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.

As for the works of men, by the words of your lips I have guarded [myself from] hard ways.

5 Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.

Direct my steps in your paths, that my steps slip not.

6 Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!

I have cried, for you heard me, O God: incline your ear to me, and listen to my words.

7 Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!

Show the marvels of your mercies, you that save them that hope in you.

8 Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge

Keep me as the apple of the eye from those that resist your right hand: you shall screen me by the covering of your wings,

9 for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!

from the face of the ungodly that have afflicted me: mine enemies have compassed about my soul.

10 Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.

They have enclosed [themselves with] their own fat: their mouth has spoken pride.

11 Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.

They have now cast me out and compassed me round about: they have set their eyes [so as] to bow them down to the ground.

12 Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.

They laid wait for me as a lion ready for prey, and like a lion's whelp dwelling in secret [places].

13 Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,

Arise, O Lord, prevent them, and cast them down: deliver my soul from the ungodly: [draw] your sword,

14 fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.

because of the enemies of your hand: O Lord, destroy them from the earth; scatter them in their life, though their belly has been filled with your hidden [treasures]: they have been satisfied with uncleanness, and have left the remnant [of their possessions] to their babes.

15 Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.

But I shall appear in righteousness before your face: I shall be satisfied when your glory appears.