Salmenes 147

1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.

Alleluja. Laudate Dominum, quoniam bonus est psalmus; Deo nostro sit jucunda, decoraque laudatio.

2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.

Ædificans Jerusalem Dominus, dispersiones Israëlis congregabit:

3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.

qui sanat contritos corde, et alligat contritiones eorum;

4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.

qui numerat multitudinem stellarum, et omnibus eis nomina vocat.

5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.

Magnus Dominus noster, et magna virtus ejus, et sapientiæ ejus non est numerus.

6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.

Suscipiens mansuetos Dominus; humilians autem peccatores usque ad terram.

7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,

Præcinite Domino in confessione; psallite Deo nostro in cithara.

8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!

Qui operit cælum nubibus, et parat terræ pluviam; qui producit in montibus fœnum, et herbam servituti hominum;

9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.

qui dat jumentis escam ipsorum, et pullis corvorum invocantibus eum.

10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.

Non in fortitudine equi voluntatem habebit, nec in tibiis viri beneplacitum erit ei.

11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.

Beneplacitum est Domino super timentes eum, et in eis qui sperant super misericordia ejus.

12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!

Alleluja. Lauda, Jerusalem, Dominum; lauda Deum tuum, Sion.

13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.

Quoniam confortavit seras portarum tuarum; benedixit filiis tuis in te.

14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.

Qui posuit fines tuos pacem, et adipe frumenti satiat te.

15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.

Qui emittit eloquium suum terræ: velociter currit sermo ejus.

16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.

Qui dat nivem sicut lanam; nebulam sicut cinerem spargit.

17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?

Mittit crystallum suam sicut buccellas: ante faciem frigoris ejus quis sustinebit?

18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.

Emittet verbum suum, et liquefaciet ea; flabit spiritus ejus, et fluent aquæ.

19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;

Qui annuntiat verbum suum Jacob, justitias et judicia sua Israël.

20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!

Non fecit taliter omni nationi, et judicia sua non manifestavit eis. Alleluja.