< Salmenes 147 >

1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
Louez l'Eternel; car c'est une chose bonne de psalmodier à notre Dieu, car c'est une chose agréable; [et] la louange en est bienséante.
2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
L'Eternel est celui qui bâtit Jérusalem; il rassemblera ceux d'Israël qui sont dispersés çà et là.
3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
Il guérit ceux qui sont brisés de cœur, et il bande leurs plaies.
4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
Il compte le nombre des étoiles; il les appelle toutes par leur nom.
5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
Notre Seigneur est grand et d'une grande puissance, son intelligence est incompréhensible.
6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
L'Eternel maintient les débonnaires, [mais] il abaisse les méchants jusqu’en terre.
7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
Chantez à l'Eternel avec action de grâces, vous entre-répondant les uns aux autres; psalmodiez avec la harpe à notre Dieu;
8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
Qui couvre de nuées les cieux; qui apprête la pluie pour la terre; qui fait produire le foin aux montagnes;
9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
Qui donne la pâture au bétail, et aux petits du corbeau, qui crient.
10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
Il ne prend point de plaisir en la force du cheval; il ne fait point cas des jambières de l'homme.
11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
L'Eternel met son affection en ceux qui le craignent, en ceux qui s'attendent à sa bonté.
12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
Jérusalem, loue l'Eternel; Sion, loue ton Dieu.
13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
Car il a renforcé les barres de tes portes; il a béni tes enfants au milieu de toi.
14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
C'est lui qui rend paisibles tes contrées, et qui te rassasie de la mœlle du froment.
15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
C'est lui qui envoie sa parole sur la terre, [et] sa parole court avec beaucoup de vitesse.
16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
C'est lui qui donne la neige comme [des flocons] de laine, et qui répand la bruine comme de la cendre.
17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
C'est lui qui jette sa glace comme par morceaux; et qui est-ce qui pourra durer devant sa froidure?
18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
Il envoie sa parole, et les fait fondre; il fait souffler son vent, [et] les eaux s'écoulent.
19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
Il déclare ses paroles à Jacob, et ses statuts et ses ordonnances à Israël.
20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!
Il n'a pas fait ainsi à toutes les nations, c'est pourquoi elles ne connaissent point ses ordonnances. Louez l'Eternel.

< Salmenes 147 >