< Salmenes 147 >

1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
Louez Jah! car c’est une chose bonne. Chantez les louanges de notre Dieu! car c’est une chose agréable. La louange est bienséante.
2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
L’Éternel bâtit Jérusalem; il rassemble les exilés d’Israël.
3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
C’est lui qui guérit ceux qui ont le cœur brisé, et qui bande leurs plaies;
4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
Qui compte le nombre des étoiles: à elles toutes il donne des noms.
5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
Notre Seigneur est grand et d’une grande puissance; son intelligence est sans bornes.
6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
L’Éternel affermit les débonnaires; il renverse les méchants jusqu’en terre.
7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
Chantez à l’Éternel avec actions de grâces, psalmodiez sur la harpe à notre Dieu,
8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
Qui couvre de nuages les cieux, qui prépare la pluie pour la terre, qui fait germer l’herbe sur les montagnes;
9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
Qui donne la nourriture au bétail, [et] aux petits du corbeau qui crient.
10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
Il ne trouve pas son plaisir en la force du cheval, il ne se complaît pas aux jambes de l’homme.
11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
Le plaisir de l’Éternel est en ceux qui le craignent, en ceux qui s’attendent à sa bonté.
12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
Jérusalem, célèbre l’Éternel! Sion, loue ton Dieu!
13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
Car il rend fortes les barres de tes portes; il bénit tes fils au milieu de toi;
14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
Il met la paix dans tes confins; il te rassasie de la moelle du froment;
15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
Il envoie ses oracles sur la terre: sa parole court avec vitesse.
16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
C’est lui qui donne la neige comme de la laine, qui répand la gelée blanche comme de la cendre;
17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
Il jette sa glace comme par morceaux: qui peut subsister devant son froid?
18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
Il envoie sa parole et les fait fondre; il fait souffler son vent: les eaux coulent.
19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
Il annonce ses paroles à Jacob, ses statuts et ses ordonnances à Israël.
20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!
Il n’a fait ainsi à aucune nation; et ses ordonnances, elles ne les ont pas connues. Louez Jah!

< Salmenes 147 >