Salmenes 147
1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
Angraeng to saphaw oh; aicae Sithaw khaeah saphawhaih laasak hae hoih; anih saphawhaih loe hoih, anghoe han oh.
2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
Angraeng mah Jerusalem to sak moe, anghmaa Israel caanawk to tacuu let.
3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
Poek amro kaminawk to ngantuisak moe, nihcae ih ahmaa to a zaeng pae.
4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
Cakaehnawk to a kroek moe, ahmin hoiah kawk boih.
5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
Angraeng loe lensawk, thacak parai; anih ih panoekhaih loe boeng thai ai.
6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
Kami tlim ah khosah kaminawk loe Angraeng mah tapom tahang; kasae kaminawk loe long ah a vah.
7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
Kawnhaih lok thuihaih hoiah Angraeng khaeah laa to sah oh; katoeng kruekhaih hoiah aicae ih Sithaw khaeah saphawhaih laa to sah oh,
8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
Anih mah ni van to tamai hoiah khuk; long ah kho angzosak moe, maenawk nuiah phroh to amprawksak.
9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
Taw ih moinawk hoi kahang thaih pangaah caanawk to buh a paek.
10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
Anih loe hrang thacakhaih to oep ai moe, kami ih khoknawk nuiah doeh anghoehaih tawn ni.
11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
Angraeng loe anih zithaih tawn kami hoi a palungnathaih oep kaminawk nuiah ni anghoe.
12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
Aw Jerusalem, Angraeng to pakoeh ah; Aw Zion, na Sithaw to pakoeh ah.
13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
Anih mah na khongkha takraenghaih thing to thacaksak moe, nangmah thungah na caanawk tahamhoihaih to ang paek.
14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
Na prae angzithaih ramri ah angdaehhaih to a sak moe, nang to caak kahoih koek buh hoiah zok amhahsak.
15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
A lokpaekhaih to long nuiah patoeh naah, a lok loe karangah cawnh.
16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
Anih mah long ah dantui to tuumui baktiah kraksak moe, dantui kamkhawk doeh maiphu baktiah a haeh.
17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
Qaetui to thlung caret baktiah a haeh; a haeh ih kamding qaetui thungah mi maw angdoe thai tih?
18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
A lok to patoeh moe, tui amkawsak; takhi a songsak pongah, tui to longh.
19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
A lok to Jakob khaeah patoeh moe, anih mah patuk ih loknawk hoi anih ih lokcaekhaihnawk to Israel khaeah amtuengsak.
20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!
Prae kalah kaminawk hanah loe to tiah sah pae ai; toe a lokcaekhaihnawk to nihcae mah panoek o ai. Angraeng to saphaw oh.
