Salmenes 146

1 Halleluja! Min sjel, lov Herren!

Alleluja, Aggæi et Zachariæ.

2 Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

[Lauda, anima mea, Dominum. Laudabo Dominum in vita mea; psallam Deo meo quamdiu fuero. Nolite confidere in principibus,

3 Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!

in filiis hominum, in quibus non est salus.

4 Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.

Exibit spiritus ejus, et revertetur in terram suam; in illa die peribunt omnes cogitationes eorum.

5 Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

Beatus cujus Deus Jacob adjutor ejus, spes ejus in Domino Deo ipsius:

6 som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

qui fecit cælum et terram, mare, et omnia quæ in eis sunt.

7 som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

Qui custodit veritatem in sæculum; facit judicium injuriam patientibus; dat escam esurientibus. Dominus solvit compeditos;

8 Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

Dominus illuminat cæcos. Dominus erigit elisos; Dominus diligit justos.

9 Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

Dominus custodit advenas, pupillum et viduam suscipiet, et vias peccatorum disperdet.

10 Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!

Regnabit Dominus in sæcula; Deus tuus, Sion, in generationem et generationem.]