Salmenes 146

1 Halleluja! Min sjel, lov Herren!

ALLELUIA. Anima mia, loda il Signore.

2 Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

Io loderò il Signore, mentre viverò; Io salmeggerò al mio Dio, mentre durerò.

3 Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!

Non vi confidate in principi, [Nè] in alcun figliuol d'uomo, che non ha modo di salvare.

4 Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.

Il suo fiato uscirà, ed egli se ne ritornerà nella sua terra; In quel dì periranno i suoi disegni.

5 Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

Beato colui che ha l'Iddio di Giacobbe in suo aiuto, La cui speranza [è] nel Signore Iddio suo

6 som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

Il quale ha fatto il cielo e la terra, Il mare, e tutto ciò ch'[è] in essi; Che osserva la fede in eterno;

7 som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

Il qual fa ragione agli oppressati; [E] dà del cibo agli affamati. Il Signore scioglie i prigioni.

8 Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

Il Signore apre [gli occhi] a' ciechi; Il Signore rileva quelli che son chinati; Il Signore ama i giusti.

9 Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

Il Signore guarda i forestieri; Egli solleva l'orfano e la vedova; E sovverte la via degli empi.

10 Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!

Il Signore regna in eterno, E il tuo Dio, o Sion, per ogni età. Alleluia.