Salmenes 146

1 Halleluja! Min sjel, lov Herren!

Praise ye the LORD. Praise the LORD, O my soul.

2 Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

While I live will I praise the LORD: I will sing praises unto my God while I have any being.

3 Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!

Put not your trust in princes, nor in the son of man, in whom there is no help.

4 Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.

His breath goeth forth, he returneth to his earth; in that very day his thoughts perish.

5 Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

Happy is he that hath the God of Jacob for his help, whose hope is in the LORD his God:

6 som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

Which made heaven and earth, the sea, and all that in them is; which keepeth truth for ever:

7 som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

Which executeth judgment for the oppressed; which giveth food to the hungry: the LORD looseth the prisoners;

8 Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

The LORD openeth [the eyes of] the blind; the LORD raiseth up them that are bowed down; the LORD loveth the righteous;

9 Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

The LORD preserveth the strangers; he upholdeth the fatherless and widow; but the way of the wicked he turneth upside down.

10 Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!

The LORD shall reign for ever, thy God, O Zion, unto all generations. Praise ye the LORD.