Salmenes 146

1 Halleluja! Min sjel, lov Herren!

Alleluia, [a Psalm] of Aggaeus and Zacharias. My soul, praise the Lord.

2 Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

While I live will I praise the Lord: I will sing praises to my God as long as I exist.

3 Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!

Trust not in princes, nor in the children of men, in whom there is no safety.

4 Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.

His breath shall go forth, and he shall return to his earth; in that day all his thoughts shall perish.

5 Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

Blessed is he whose helper is the God of Jacob, whose hope is in the Lord his God:

6 som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

who made heaven, and earth, the sea, and all things in them: who keeps truth for ever:

7 som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

who executes judgment for the wronged: who gives food to the hungry. The Lord looses the fettered ones:

8 Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

the Lord gives wisdom to the blind: The Lord sets up the broken down: the Lord loves the righteous: the Lord preserves the strangers;

9 Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

he will relieve the orphan and widow: but will utterly remove the way of sinners.

10 Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!

The Lord shall reign for ever, [even] thy God, O Sion, to all generations.