Salmenes 144

1 Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,

Nkunga Davidi. Bika, nzitusu wuba kuidi Yave, ditadi diama; weti longa mioko miama mu nuana mvita ayi minlembo miama mu nuana khindu.

2 min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.

Niandi Nzambi ama yi luzolo ayi tinunu kiama niandi suamunu kiama kingolo ayi niandi nkuidi ama, niandi nkaku ama; mu niandi ndieti suamina ayi niandi wuntulanga batu ku tsi luyalu luama.

3 Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!

A Yave, buna mutu niandi nani muingi wumbelanga mayindu; muana mutu muingi wunyindulanga e?

4 Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.

Mutu dedakani banga phemo; bilumbu biandi bidi banga kitsusula kimvioka.

5 Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!

Vasa diyilu diaku, a Yave, ayi kuluka; simba miongo muingi mitotula muisi.

6 La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!

Fidisa zitsiemo ku ntuala ayi sasikisa bambeni ziama. Loza madionga maku ayi wuba zimbikisa.

7 Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,

Yalumuna koko kuaku bu widi ku yilu; wuphukisa ayi wukhula mu minlangu mi nguma ayi mu mioko mi banzenza,

8 de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.

bobo miunu miwedi luvunu; bobo mioko mi lubakala mibeki mayuya.

9 Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,

Ndiela kuyimbidila nkunga wumona, a Nzambi. Mu siku ki kumi di minsinga, kioki beti tedila Lila, ndiela bula miziki,

10 du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.

Kuidi mutu wowo wumvananga kuidi mintinu ndungunu, mutu wowo wunkulanga kisadi kiaku Davidi mu sabala kimvondanga.

11 Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,

Wuphukisa ayi wukhula mu mioko mi banzenza; bobo miunu miwedi luvunu bobo mioko mi lubakala mibeki mayuya.

12 forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,

Buna bana beto babakala, mu bumuana buawu bela ba banga bikunusu binyundukanga bumboti. Bana beto babaketo bela ba banga makunzi mafikulu; mammonisanga kitoko ki buangu.

13 forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,

Bilundulu bieto biela ba biwala mu kadika ntindu wu bidia; minkangu mieto mi mamemi miela buelama ayi buelama mu zimili zi zimili mu makumi ma zimili mu zitsola zieto.

14 at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.

Zingombi zieto zikheto ziela nata mfuna wungolo, mavudu malendi ba ko mu bibaka bieto kadi buela kuenda mu kivika, yamikina ku ziphasi kulendi ba diaka ko mu zinzila zieto.

15 Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.

Lusakumunu kuidi batu bobo mambu mama meti vangama. Lusakumunu kuidi batu bobo Yave kadidi Nzambi.