< Salmenes 144 >

1 Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,
Bendito Jehová mi roca, que enseña mis manos a la batalla, y mis dedos a la guerra.
2 min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.
Misericordia mía, y mi castillo: altura mía, y mi libertador: escudo mío en quien he confiado: el que allana mi pueblo delante de mí.
3 Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!
O! Jehová, ¿qué es el hombre, que te haces familiar a él? ¿el hijo del hombre, para que le estimes?
4 Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
El hombre es semejante a la vanidad: sus días son como la sombra que pasa.
5 Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!
O! Jehová, inclina tus cielos y desciende: toca los montes, y humeen.
6 La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!
Relampaguea relámpagos, y disípalos; envía tus saetas, y contúrbalos.
7 Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,
Envía tu mano desde lo alto: redímeme, y escápame de las muchas aguas: de la mano de los hijos extraños.
8 de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.
Cuya boca habla vanidad; y su diestra es diestra de mentira.
9 Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,
O! Dios, a ti cantaré canción nueva: con salterio, con decacordio cantaré a ti.
10 du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.
El que da salud a los reyes: el que redime a David su siervo de perniciosa espada.
11 Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,
Redímeme, y escápame de mano de los hijos extraños: cuya boca habla vanidad, y su diestra es diestra de mentira.
12 forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,
Que nuestros hijos sean como plantas crecidas en su juventud: nuestras hijas como las esquinas labradas a manera del palacio:
13 forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,
Nuestros rincones llenos, proveidos de toda suerte de grano: nuestros ganados que paran a millares, y a diez millares en nuestras plazas.
14 at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.
Nuestros bueyes cargados de carnes, no haya portillo, ni quien salga, ni quien dé grita en nuestras calles.
15 Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.
Bienaventurado el pueblo que tiene esto: bienaventurado el pueblo, cuyo Dios es Jehová.

< Salmenes 144 >