Salmenes 144

1 Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,

Benedetto il Signore, mia roccia, che addestra le mie mani alla guerra, le mie dita alla battaglia. Di Davide.

2 min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.

Mia grazia e mia fortezza, mio rifugio e mia liberazione, mio scudo in cui confido, colui che mi assoggetta i popoli.

3 Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!

Signore, che cos'è un uomo perché te ne curi? Un figlio d'uomo perché te ne dia pensiero?

4 Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.

L'uomo è come un soffio, i suoi giorni come ombra che passa.

5 Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!

Signore, piega il tuo cielo e scendi, tocca i monti ed essi fumeranno.

6 La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!

Le tue folgori disperdano i nemici, lancia frecce, sconvolgili.

7 Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,

Stendi dall'alto la tua mano, scampami e salvami dalle grandi acque, dalla mano degli stranieri.

8 de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.

La loro bocca dice menzogne e alzando la destra giurano il falso.

9 Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,

Mio Dio, ti canterò un canto nuovo, suonerò per te sull'arpa a dieci corde;

10 du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.

a te, che dai vittoria al tuo consacrato, che liberi Davide tuo servo. Salvami dalla spada iniqua,

11 Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,

liberami dalla mano degli stranieri; la loro bocca dice menzogne e la loro destra giura il falso.

12 forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,

I nostri figli siano come piante cresciute nella loro giovinezza; le nostre figlie come colonne d'angolo nella costruzione del tempio.

13 forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,

I nostri granai siano pieni, trabocchino di frutti d'ogni specie; siano a migliaia i nostri greggi, a mirìadi nelle nostre campagne;

14 at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.

siano carichi i nostri buoi. Nessuna breccia, nessuna incursione, nessun gemito nelle nostre piazze.

15 Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.

Beato il popolo che possiede questi beni: beato il popolo il cui Dio è il Signore.