Salmenes 144

1 Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,

Madaydayaw ni Yahweh, a dakkel a batok, a mangisursuro kadagiti imak a makiranget ken kadagiti ramayko a makigubat.

2 min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.

Ipakpakitam kaniak ti kinapudnom iti tulagmo ken sika ti sarikedkedko, ti nangato a torek ken ti mangis-ispal kaniak, ti kalasagko ken ti pagkamkamangak, ti nangikabil kadagiti nasion iti panagturayko.

3 Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!

O Yahweh, ania koma ti tao tapno ikankanom wenno ti anak ti tao tapno panpanunotem ti maipapan kenkuana?

4 Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.

Ti tao ket maiyarig iti anges; kasla lumablabas nga aniniwan dagiti aldawna.

5 Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!

Luktam ti tangatang, O Yahweh, ket bumabaka; sagidem dagiti bantay ken paasukem dagitoy.

6 La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!

Mangibaonka kadagiti kimat ken warawaraem dagiti kabusorko; ibiatmo dagiti panam ken abugem ida iti pannakatikaw.

7 Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,

Igaw-atmo ti imam manipud ngato; ispalennak kadagiti adu a danum manipud kadagiti ima dagitoy a ganggannaet.

8 de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.

Agsasao dagiti ngiwatda kadagiti inuulbod, ken ti makannawan nga imada ket kinapalso.

9 Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,

Kantaanka iti baro a kanta, O Dios; iti arpa a sangapulo ti kwerdasna, agkantaak kadagiti pammadayaw kenka.

10 du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.

Mangmangtedka iti pannakaisalakan kadagiti ar-ari; inispalmo ni David nga adipenmo iti dakes a kampilan.

11 Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,

Ispalennak ken wayawayaannak kadagiti ima dagitoy a ganggannaet. Agsasao dagiti ngiwatda iti inuulbod, ken ti makannawan nga imada ket kinapalso.

12 forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,

Dagiti annakmi koma a lallaki ket kasla kadagiti mula a dumakkel unay iti kinaagtutuboda ken dagiti annakmi a babbai ket kasla kadagiti nakitikitan nga adigi iti suli, nasukog a kasla kadagiti adda iti palasio.

13 forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,

Mapno koma dagiti kamaligmi kadagiti agduduma a kita ti apit, ken aganak koma dagiti karneromi iti rinibu ken sangapulo a ribu kadagiti talonmi.

14 at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.

Ket aganakto iti adu dagiti bakami. Awanto ti mangrebba kadagiti didingmi; awanto iti pannakapapanaw ken sangsangit kadagiti dalanmi.

15 Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.

Nagasat dagiti tattao nga addaan kadagiti kasta a bendission; naragsak dagiti tattao a ti Diosda ket ni Yahweh.