Salmenes 144

1 Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,

[A Psalm] of David. Blessed [be] the LORD my strength, who teacheth my hands to war, [and] my fingers to fight;

2 min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.

My goodness, and my fortress; my high tower, and my deliverer; my shield, and [he] in whom I trust; who subdueth my people under me.

3 Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!

LORD, what [is] man, that thou takest knowledge of him! [or] the son of man, that thou makest account of him!

4 Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.

Man is like to vanity: his days [are] as a shadow that passeth away.

5 Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!

Bow thy heavens, O LORD, and come down: touch the mountains, and they shall smoke.

6 La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!

Cast forth lightning, and scatter them: shoot thy arrows, and destroy them.

7 Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,

Send thy hand from above; rid me, and deliver me out of great waters, from the hand of strange children;

8 de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.

Whose mouth speaketh vanity, and their right hand [is] a right hand of falsehood.

9 Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,

I will sing a new song to thee, O God: upon a psaltery [and] an instrument of ten strings will I sing praises to thee.

10 du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.

[It is he] that giveth salvation to kings: who delivereth David his servant from the hurtful sword.

11 Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,

Rid me, and deliver me from the hand of strange children, whose mouth speaketh vanity, and their right hand [is] a right hand of falsehood:

12 forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,

That our sons [may be] as plants grown up in their youth; [that] our daughters [may be] as corner stones, polished [after] the similitude of a palace:

13 forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,

[That] our granaries [may be] full, affording all manner of store; [that] our sheep may bring forth thousands and ten thousands in our streets:

14 at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.

[That] our oxen [may be] strong to labor; that [there be] no breaking in, nor going out; that [there be] no complaining in our streets.

15 Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.

Happy [is that] people, that is in such a case: [yes], happy [is that] people, whose God [is] the LORD.