Salmenes 144
1 Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,
A Psalm of David versus Goliath. Blessed is the Lord, my God, who trains my hands for the battle and my fingers for the war.
2 min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.
My mercy and my refuge, my supporter and my deliverer, my protector and him in whom I have hoped: he subdues my people under me.
3 Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!
O Lord, what is man that you have become known to him? Or the son of man that you consider him?
4 Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
Man has been made similar to vanity. His days pass by like a shadow.
5 Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!
O Lord, incline your heavens and descend. Touch the mountains, and they will smoke.
6 La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!
Send a flash of lightning, and you will scatter them. Shoot your arrows, and you will set them in disarray.
7 Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,
Send forth your hand from on high: rescue me, and free me from many waters, from the hand of the sons of foreigners.
8 de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.
Their mouth has been speaking vain things, and their right hand is the right hand of iniquity.
9 Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,
To you, O God, I will sing a new song. On the psaltery, with an instrument of ten strings, I will sing psalms to you.
10 du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.
He gives salvation to kings. He has redeemed your servant David from the malignant sword.
11 Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,
Rescue me, and deliver me from the hand of the sons of foreigners. Their mouth has been speaking vain things, and their right hand is the right hand of iniquity.
12 forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,
Their sons are like new plantings in their youth. Their daughters are dressed up: adorned all around like the idols of a temple.
13 forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,
Their cupboards are full: overflowing from one thing into another. Their sheep bear young, brought forth in abundance.
14 at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.
Their cattle are fat. There is no ruined wall or passage, nor anyone crying out in their streets.
15 Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.
They have called the people that has these things: blessed. But blessed is the people whose God is the Lord.
