< Salmenes 139 >

1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
Au maître-chantre. — Psaume de David. Éternel, tu m'as sondé, et tu m'as connu.
2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
Tu sais quand je m'assieds et quand je me lève; Tu découvres de loin ma pensée.
3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
Tu m'observes, soit que je marche, soit que je me couche; Tu as une parfaite connaissance de toutes mes actions.
4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
Même avant que la parole soit sur ma langue, Déjà, ô Éternel, tu la connais tout entière.
5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
Tu es à mes côtés, et par derrière et par devant; Tu poses ta main sur moi.
6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
Une telle science est trop merveilleuse pour moi. Trop élevée pour que je puisse y atteindre!
7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
Où irais-je loin de ton Esprit, Où fuirais-je loin de ta face?
8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
Si je monte aux cieux, tu y es; Si je me couche dans le Sépulcre, t'y voilà! (Sheol h7585)
9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
Si je prenais les ailes de l'aurore. Et si j'allais demeurer à l'extrémité de la mer,
10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
Là même, ta main me conduirait. Ta main droite me saisirait!
11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
Si je dis: «Seules les ténèbres pourront me cacher.» — Alors, la nuit même devient lumière autour de moi.
12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
Pour toi les ténèbres ne sont pas obscures: La nuit resplendit comme le jour, Et les ténèbres comme la lumière!
13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
Car c'est toi qui as formé mes reins, Qui m'as tissé dans le sein de ma mère.
14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
Je te loue de ce que tu as fait de mon corps Une oeuvre si étonnante et si merveilleuse. Oui, tes oeuvres sont merveilleuses, Et mon âme ne se lasse pas de le reconnaître.
15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
La structure de mon corps n'était pas ignorée de toi, Lorsque j'étais formé dans le secret, Et tissé comme dans des entrailles souterraines,
16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
Tes yeux m'ont vu, lorsque je n'étais qu'un peloton. Et sur ton livre étaient inscrits Tous les jours qui m'étaient réservés, Avant qu'un seul de ces jours existât.
17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
Que tes pensées me sont précieuses, ô Dieu, Et combien leur nombre est immense!
18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
Pourrais-je les compter? Elles sont plus nombreuses que les grains de sable! Quand je me réveille, elles occupent encore mon esprit.
19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
Dieu, ne feras-tu pas mourir le méchant? Hommes de sang, éloignez-vous de moi!
20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
Ils se servent de ton nom pour mal faire; Tes ennemis l'invoquent pour mentir.
21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
Éternel, comment ne haïrais-je pas ceux qui te haïssent, Et n'aurais-je pas en horreur ceux qui s'élèvent contre toi?
22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
Je les hais d'une parfaite haine; Je les tiens pour mes ennemis.
23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
Sonde-moi, ô Dieu fort, et connais mon coeur; Éprouve-moi, et connais mes pensées.
24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
Regarde si je suis sur une voie funeste. Et conduis-moi dans la voie de l'éternité!

< Salmenes 139 >