Salmenes 139
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
For the leader. Of David, a psalm. O Lord, you search and know me;
2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
when I sit, when I rise you know it, you perceive my thoughts from afar.
3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
When I walk, when I lie you sift it, familiar with all my ways.
4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
There is not a word on my tongue, but see! Lord, you know it all.
5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
Behind and before you beset me, upon me you lay your hand.
6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
It’s too wonderful for me to know too lofty I cannot attain it.
7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
Whither shall I go from your spirit? Or whither shall I flee from your face?
8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
If I climb up to heaven, you are there: or make Sheol my bed, you are there. (Sheol h7585)
9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
If I lift up the wings of the morning and fly to the end of the sea,
10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
there also your hand would grasp me, and your right hand take hold of me.
11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
If I say, “Let the darkness cover me, and night be the light about me,”
12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
The dark is not dark for you, but night is as light as the day.
13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
For you did put me together; in my mother’s womb you did weave me.
14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
I give you praise for my fashioning so full of awe, so wonderful. Your works are wonderful. You knew me right well;
15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
my bones were not hidden from you, when I was made in secret, and woven in the depths of the earth.
16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
Your eyes saw all my days: they stood on your book every one written down, before they were fashioned, while none of them yet was mine.
17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
But how far, O God, beyond measure are your thoughts! How mighty their sum!
18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
Should I count, they are more than the sand. When I wake, I am still with you.
19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
Will you slay the wicked, O God? And remove from me the bloodthirsty,
20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
who maliciously defy you and take your name in vain.
21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
Do I not hate those who hate you, Lord? Do I not loathe those who resist you?
22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
With perfect hatred I hate them, I count them my enemies.
23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
Search me, O God, know my heart: test me, and know my thoughts,
24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
and see if guile be in me; and lead me in the way everlasting.
