Salmenes 132
1 En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,
Nzembo ya mobembo mpo na kokende na Tempelo ya Yawe. Yawe, kanisa Davidi; kanisa pasi na ye nyonso!
2 han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:
Alapaki ndayi oyo epai na Yawe, epai ya Elombe ya Jakobi:
3 Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,
« Nakokota na ndako na ngai te, nakomata na mbeto na ngai te,
4 jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,
nakokanga miso na ngai te mpo na kolala pongi to mpo na konimba mwa moke
5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!
kino nakozwa Esika mpo na Yawe, Ndako mpo na Elombe ya Jakobi. »
6 Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.
Toyokaki sango na tina na yango na Efrata, tomonaki yango na elanga ya Yari.
7 Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.
Tokende na Ndako na Ye, togumbama liboso ya enyatelo makolo na yango.
8 Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
Yawe, telema, yaka na Esika na Yo ya bopemi! Yaka elongo na Sanduku ya Boyokani epai wapi nguya na Yo ezali.
9 La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!
Tika ete Banganga-Nzambe na Yo balata bosembo lokola elamba; mpe tika ete basantu na Yo baganga na esengo!
10 For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!
Mpo na Davidi, mosali na Yo, kobengana mopakolami na Yo te!
11 Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;
Yawe alapaki epai ya Davidi ndayi ya solo, oyo akowangana te: « Nakotia moko kati na bakitani na yo na kiti na yo ya bokonzi.
12 dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.
Soki bana na yo babateli boyokani mpe mibeko na ngai, bana na bango mpe bakokitana na yo lokola bakonzi, mpe ekosalema bongo mpo na libela. »
13 For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:
Pamba te Yawe aponaki Siona, asepelaki kokomisa yango Esika na Ye ya kovanda:
14 Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.
« Ezali Esika na ngai ya bopemi mpo na libela; nakovanda awa, pamba te nasepelaki na yango.
15 Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,
Nakopambola, nakopambola yango na biloko ebele, nakotondisa babola na yango na bilei.
16 og dets prester vil jeg klæ med fryd.
Nakolatisa Banganga-Nzambe na yango lobiko, mpe bato na yango bakoganga na esengo.
17 Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.
Kuna na Siona, nakobakisa nguya ya Davidi, mpe nakobimisela ye mokitani, mopakolami na ngai, lokola mwinda ya kopela.
18 Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.
Nakoyokisa banguna na ye soni, mpe motole na ye ekongenga na mbunzu na ye. »
