< Salmenes 132 >

1 En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,
Ricordati, Signore, di Davide, di tutte le sue prove, Canto delle ascensioni.
2 han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:
quando giurò al Signore, al Potente di Giacobbe fece voto:
3 Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,
«Non entrerò sotto il tetto della mia casa, non mi stenderò sul mio giaciglio,
4 jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,
non concederò sonno ai miei occhi né riposo alle mie palpebre,
5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!
finché non trovi una sede per il Signore, una dimora per il Potente di Giacobbe».
6 Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.
Ecco, abbiamo saputo che era in Efrata, l'abbiamo trovata nei campi di Iàar.
7 Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.
Entriamo nella sua dimora, prostriamoci allo sgabello dei suoi piedi.
8 Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
Alzati, Signore, verso il luogo del tuo riposo, tu e l'arca della tua potenza.
9 La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!
I tuoi sacerdoti si vestano di giustizia, i tuoi fedeli cantino di gioia.
10 For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!
Per amore di Davide tuo servo non respingere il volto del tuo consacrato.
11 Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;
Il Signore ha giurato a Davide e non ritratterà la sua parola: «Il frutto delle tue viscere io metterò sul tuo trono!
12 dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.
Se i tuoi figli custodiranno la mia alleanza e i precetti che insegnerò ad essi, anche i loro figli per sempre sederanno sul tuo trono».
13 For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:
Il Signore ha scelto Sion, l'ha voluta per sua dimora:
14 Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.
«Questo è il mio riposo per sempre; qui abiterò, perché l'ho desiderato.
15 Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,
Benedirò tutti i suoi raccolti, sazierò di pane i suoi poveri.
16 og dets prester vil jeg klæ med fryd.
Rivestirò di salvezza i suoi sacerdoti, esulteranno di gioia i suoi fedeli.
17 Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.
Là farò germogliare la potenza di Davide, preparerò una lampada al mio consacrato.
18 Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.
Coprirò di vergogna i suoi nemici, ma su di lui splenderà la corona».

< Salmenes 132 >