< Salmenes 131 >

1 En sang ved festreisene; av David. Herre! Mitt hjerte er ikke stolt, og mine øine er ikke høie, og jeg gir mig ikke av med ting som er mig for store og for underlige.
Доамне, еу н-ам о инимэ ынгымфатэ, нич привирь труфаше, ну мэ ынделетническ ку лукрурь пря марь ши пря ыналте пентру мине.
2 Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie likesom et avvent barn hos sin mor; som det avvente barn er min sjel hos mig.
Димпотривэ, суфлетул ымь есте лиништит ши потолит ка ун копил ынцэркат каре стэ лынгэ мама са; да, суфлетул меу есте ка ун копил ынцэркат.
3 Vent på Herren, Israel, fra nu og inntil evig tid!
Пуне-ць нэдеждя ын Домнул, Исраеле, де акум ши пынэ ын вяк!

< Salmenes 131 >