< Salmenes 131 >

1 En sang ved festreisene; av David. Herre! Mitt hjerte er ikke stolt, og mine øine er ikke høie, og jeg gir mig ikke av med ting som er mig for store og for underlige.
Pakai, kalungthim akiletsah poi; kamit ha dan jong kihisahna aumpoi. Keimahi thil thupitah in jong kakigel pon keimat phah din jong aloupi behseh e.
2 Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie likesom et avvent barn hos sin mor; som det avvente barn er min sjel hos mig.
Hiche sang chun keima kahina kalung lhaipen lung ol heuvin kaum in ahi. Naosen anu noitwi ngaicha talou bang in lung ollin kaum in, naosen lungmonga aum bangin keijong kalhagao lungmong in aum e.
3 Vent på Herren, Israel, fra nu og inntil evig tid!
O Israel tule tonsot in Pakaijah lungmong’in um min.

< Salmenes 131 >