< Salmenes 130 >

1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
«Yuqirigha chiqish naxshisi» Chongqur yerlerdin Sanga peryad kötürimen, i Perwerdigar;
2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
I Reb, awazimni anglighaysen; Qulaqliringni yélinish sadayimgha salghaysen;
3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
Eger Sen Yah, qebihliklerni sürüshtürüp sanisang, Emdi Reb, kim tik turalaydu?
4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
Biraq Sende meghpiret-kechürüm bardur; Shunga Sendin eyminishke bolidu.
5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
Perwerdigarni kütüwatimen; Jénim kütüwatidu; Uning sözige ümid baghlidim.
6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
Tün jésekchilirining seherge bolghan teshnasidin artuq, Berheq, tün jésekchilirining seherge bolghan teshnasidin artuq, Jénim Rebke teshna bolup kütmekte.
7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
I Israil, Perwerdigargha ümid baghlanglar; Chünki Perwerdigarda özgermes muhebbet bardur; Uningda zor nijatliqlarmu bar;
8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.
U Israilni barliq qebihlikliridin bedel tölep qutquzidu.

< Salmenes 130 >