Salmenes 130

1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

Canticum graduum. [De profundis clamavi ad te, Domine;

2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

Domine, exaudi vocem meam. Fiant aures tuæ intendentes in vocem deprecationis meæ.

3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

Si iniquitates observaveris, Domine, Domine, quis sustinebit?

4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

Quia apud te propitiatio est; et propter legem tuam sustinui te, Domine. Sustinuit anima mea in verbo ejus:

5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

speravit anima mea in Domino.

6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

A custodia matutina usque ad noctem, speret Israël in Domino.

7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

Quia apud Dominum misericordia, et copiosa apud eum redemptio.

8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

Et ipse redimet Israël ex omnibus iniquitatibus ejus.]