< Salmenes 130 >

1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
Nyanyian ziarah. Dari jurang kesusahan aku berseru kepada-Mu, ya TUHAN.
2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
TUHAN, dengarlah seruanku, perhatikanlah permohonanku.
3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
Jika Engkau terus mengingat dosa kami, ya TUHAN, siapakah dapat tahan?
4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
Tetapi Engkau suka mengampuni, supaya orang menjadi takwa.
5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
Aku menantikan bantuan TUHAN, janji-Nya kuharapkan.
6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
Aku merindukan TUHAN, lebih dari seorang peronda merindukan fajar.
7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
Berharaplah kepada TUHAN, hai umat-Nya, sebab Ia tetap mengasihi, dan selalu siap menyelamatkan.
8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.
Ia akan membebaskan kita dari segala kesalahan kita.

< Salmenes 130 >