< Salmenes 130 >

1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
Manipud iti kaunggan ti panagtuokko, umawagak kenka, O Yahweh.
2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
O Apo, denggem ti timekko; sidedengngeg koma dagiti lapayagmo iti panagdawatko ti kaasim.
3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
No sika, O Yahweh, ti mangmarka kadagiti kinadangkesmi, O Apo, siasino ngay ti saan a madusa?
4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
Ngem adda iti pannakapakawan kenka, a pakadayawam.
5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
Agur-urayak kenni Yahweh, agur-uray ti kararuak, ket mangnamnamaak iti saona.
6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
Ad-adda nga agur-uray ti kararuak iti Apo ngem ti panagur-uray iti agbanbantay iti bigat.
7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
O Israel, mangnamnamaka kenni Yahweh. Manangngaasi ni Yahweh, ken situtulok unay isuna a mamakawan.
8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.
Isunanto ti mangsubbot iti Israel iti amin a basbasolna.

< Salmenes 130 >