Salmenes 130

1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

The song of greces. Lord, Y criede to thee fro depthes; Lord, here thou mi vois.

2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

Thin eeris be maad ententif; in to the vois of my biseching.

3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

Lord, if thou kepist wickidnessis; Lord, who schal susteyne?

4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

For merci is at thee; and, Lord, for thi lawe Y abood thee. Mi soule susteynede in his word; my soule hopide in the Lord.

5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

Fro the morewtid keping til to niyt;

6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

Israel hope in the Lord.

7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

For whi merci is at the Lord; and plenteous redempcioun is at hym.

8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

And he schal ayen bie Israel; fro alle the wickidnessis therof.