< Salmenes 130 >

1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
Out of the depths I have cried to you, Adonai.
2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
Lord, sh'ma ·hear obey· my voice. Let your ears be attentive to the voice of my petitions.
3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
If you, Yah, kept a record of sins, Lord, who could stand?
4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
But there is forgiveness with you, therefore you are feared.
5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
I wait for Adonai. My soul waits. I hope in his word.
6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
My soul longs for the Lord more than watchmen long for the morning; more than watchmen for the morning.
7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
Israel [God prevails], hope in Adonai, for with Adonai there is cheshed ·loving-kindness·. With him is abundant redemption.
8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.
He will redeem Israel [God prevails] from all their sins.

< Salmenes 130 >