Salmenes 130

1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

Kasang laa. Aw Angraeng, kathuk ahmuen hoiah nang khaeah ka hangh.

2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

Aw Angraeng, ka lok hae tahngai ah; tahmen kang hnikhaih lok bangah na naa to patueng ah.

3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

Angraeng, nang, zaehaihnawk to na pakuem soe nahaeloe, Aw Angraeng angdoe thai koi mi maw om tih?

4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

Toe nang to zit thai hanah, kaicae hae nang tahmen boeh.

5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

Kai loe Angraeng ni ka zing, ka hinghaih mah anih to zing, a lok ah oephaih to ka suek.

6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

Khodai zing kaminawk, khodai zing kaminawk pong kamthlai ah, ka hinghaih mah Angraeng to zing.

7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

Angraeng ah palungnathaih hoi pop parai pahlonghaih oh pongah, Israel mah a oephaih to Angraeng ah suem nasoe.

8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

Anih mah Israel to zaehaihnawk boih thung hoiah akrang tih.