< Salmenes 129 >

1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
En vallfartssång. Mycken nöd hava de vållat mig allt ifrån min ungdom -- så säge Israel --
2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
mycken nöd hava de vållat mig allt ifrån min ungdom, dock blevo de mig ej övermäktiga.
3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
På min rygg hava plöjare plöjt och dragit upp långa fåror.
4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
Men HERREN är rättfärdig och har huggit av de ogudaktigas band.
5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
De skola komma på skam och vika tillbaka, så många som hata Sion.
6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
De skola bliva lika gräs på taken, som vissnar, förrän det har vuxit upp;
7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
ingen skördeman fyller därmed sin hand, ingen kärvbindare sin famn,
8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!
och de som gå där fram kunna icke säga: »HERRENS välsignelse vare över eder! Vi välsigna eder i HERRENS namn.»

< Salmenes 129 >