< Salmenes 129 >

1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
Ein song til høgtidsferderne. Mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom - so segje Israel -
2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom; men dei hev ikkje fenge bugt med meg.
3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
På min rygg hev pløgjarar pløgt, dei hev gjort sine forer lange.
4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
Herren er rettferdig, han hev hogge av reipi til dei ugudlege.
5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
Dei skal skjemmast og vika attende alle som hatar Sion.
6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
Dei skal verta som gras på taki, som visnar fyrr det fær veksa;
7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
slåttaren fær ikkje handi full, og bundelbindaren ikkje eit fang.
8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!
Og dei som gjeng framum, segjer ikkje: «Herrens velsigning vere yver dykk, me velsignar dykk i Herrens namn!»

< Salmenes 129 >