Salmenes 127

1 En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.

Ko e Hiva ʻae ʻalu hake maʻa Solomone. Kapau ʻe ʻikai langa ʻe Sihova ʻae fale, ʻoku taʻeʻaonga ʻae ngāue ʻanautolu ʻoku nau langa ia: kapau ʻe ʻikai tauhi ʻe Sihova ʻae kolo, ʻoku taʻeʻaonga ʻae ʻā ʻae tangata leʻo.

2 Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne.

‌ʻOku taʻeʻaonga hoʻomou tuʻu hake hengihengi pē, mo nofo pē ʻo fuoloa ʻi he pō, ke kai ʻae mā ʻoe mamahi: he ʻoku ne foaki ʻae mohe ki heʻene pele.

3 Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.

Vakai, ko e fānau ko e tofiʻa meia Sihova: pea ko e fua ʻoe manāva ko ʻene totongi.

4 Som piler i den veldige kjempes hånd, således er ungdoms sønner.

Hangē ko e ngaahi ngahau ʻi he nima ʻoe tangata mālohi; ʻoku pehē ʻae fānau ʻae talavou.

5 Lykksalig er den mann som har sitt kogger fullt av dem; de blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten.

‌ʻOku monūʻia ʻae tangata ʻaia ʻoku fonu ʻene hōfangahau ʻiate kinautolu: ʻe ʻikai tenau mā, ka tenau lea ki he ngaahi fili ʻi he matapā.