< Salmenes 125 >

1 En sang ved festreisene. De som setter sin lit til Herren, er som Sions berg, som ikke rokkes, men står evindelig.
Hodočasnička pjesma. Tko se uzda u Jahvu, on je kao brdo Sion: ne pomiče se, ostaje dovijeka.
2 Rundt omkring Jerusalem er det fjell, og Herren omhegner sitt folk fra nu av og inntil evig tid.
Bregovi okružuju Jeruzalem: Jahve okružuje narod svoj odsada i dovijeka.
3 For ugudelighetens kongestav skal ikke hvile på de rettferdiges arvelodd, forat ikke de rettferdige skal utstrekke sine hender efter urettferdighet.
I neće vladati žezlo bezbožničko nad udesom pravednih, da ne bi pravedni ruke za bezakonjem pružili.
4 Gjør godt, Herre, mot de gode, mot dem som er opriktige i sine hjerter!
Učini, Jahve, dobro dobrima i čestitima u srcu.
5 Men dem som bøier av til sine krokete veier, skal Herren la fare sammen med dem som gjør urett. Fred være over Israel!
A koji na krive skreću putove nek' ih istrijebi Jahve sa zločincima! Mir nad Izraelom!

< Salmenes 125 >