Salmenes 125

1 En sang ved festreisene. De som setter sin lit til Herren, er som Sions berg, som ikke rokkes, men står evindelig.

Pakai a tahsanna dettah neiho chu Zion mol tobag ahiuve. Amaho chu suhlinghoi hiloudiu a-itih’a detjing ding ahiuve.

2 Rundt omkring Jerusalem er det fjell, og Herren omhegner sitt folk fra nu av og inntil evig tid.

Jerusalem mol’in aumkimvel bangin, tuleh tua dingin Pakai chu amite kimvel a akisung jinge.

3 For ugudelighetens kongestav skal ikke hvile på de rettferdiges arvelodd, forat ikke de rettferdige skal utstrekke sine hender efter urettferdighet.

Michonphate gam a chu miphaloute vaihomna leng tenggol in chan aneilouding ahi. Achutilouleh michonphaho jengin jong thilse ahinbol maithei ahi.

4 Gjør godt, Herre, mot de gode, mot dem som er opriktige i sine hjerter!

O Pakai miphaho lungthim nangma toh chekhom theiho chu nangin thilpha bolpeh jingin.

5 Men dem som bøier av til sine krokete veier, skal Herren la fare sammen med dem som gjør urett. Fred være over Israel!

Ahinlah O Pakai lamdihlouva chete chu thildihlou bolte toh paidohtha jengin. Israelte lah’a cham lenghen!