Salmenes 122

1 En sang ved festreisene; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus.

«Yuⱪiriƣa qiⱪix nahxisi» Ular manga: «Pǝrwǝrdigarning ɵyigǝ qiⱪayli» — deginidǝ, Xadlandim.

2 Våre føtter står i dine porter, Jerusalem!

Putlirimiz dǝrwaziliring iqidǝ turuxⱪa nesip boldi, i Yerusalem!

3 Jerusalem, du velbyggede, lik en by som er tett sammenføiet,

I Yerusalem, sǝn jipsilaxturulup rǝtlik selinƣan bir xǝⱨǝrdursǝn;

4 hvor stammene drar op, Herrens stammer, efter en lov for Israel, for å prise Herrens navn!

Ⱪǝbililǝr u yǝrgǝ qiⱪidu, Yaⱨning ⱪǝbililiri qiⱪidu; Israilƣa berilgǝn kɵrsǝtmǝ boyiqǝ, Pǝrwǝrdigarning namiƣa tǝxǝkkür eytix üqün qiⱪidu.

5 For der er stoler satt til dom, stoler for Davids hus.

Qünki u yǝrdǝ ⱨɵküm qiⱪirixⱪa tǝhtlǝr selindi, Dawutning jǝmǝtidikilǝrgǝ tǝhtlǝr selindi.

6 Bed om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker dig!

Yerusalemning aman-hatirjǝmlikini izdǝp dua ⱪilinglar; Seni sɵygǝnlǝr ronaⱪ tapidu.

7 Der være fred innen din voll, ro i dine saler!

Istiⱨkamliring iqidǝ aman-hatirjǝmlik bolsun, Ordiliring iqidǝ awat-aramliⱪ bolsun!

8 For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i dig!

Ⱪerindaxlirim ⱨǝm yar-buradǝrlirim üqün, Mǝn: «Aman-hatirjǝmlik iqingdǝ bolsun» — dǝymǝn.

9 For Herrens, vår Guds huses skyld vil jeg søke ditt beste.

Pǝrwǝrdigar Hudayimizning ɵyi üqün, Sening ronaⱪ tepixingƣa intilimǝn!