Salmenes 122

1 En sang ved festreisene; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus.

Canticum graduum. [Lætatus sum in his quæ dicta sunt mihi: In domum Domini ibimus.

2 Våre føtter står i dine porter, Jerusalem!

Stantes erant pedes nostri in atriis tuis, Jerusalem.

3 Jerusalem, du velbyggede, lik en by som er tett sammenføiet,

Jerusalem, quæ ædificatur ut civitas, cujus participatio ejus in idipsum.

4 hvor stammene drar op, Herrens stammer, efter en lov for Israel, for å prise Herrens navn!

Illuc enim ascenderunt tribus, tribus Domini: testimonium Israël, ad confitendum nomini Domini.

5 For der er stoler satt til dom, stoler for Davids hus.

Quia illic sederunt sedes in judicio, sedes super domum David.

6 Bed om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker dig!

Rogate quæ ad pacem sunt Jerusalem, et abundantia diligentibus te.

7 Der være fred innen din voll, ro i dine saler!

Fiat pax in virtute tua, et abundantia in turribus tuis.

8 For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i dig!

Propter fratres meos et proximos meos, loquebar pacem de te.

9 For Herrens, vår Guds huses skyld vil jeg søke ditt beste.

Propter domum Domini Dei nostri, quæsivi bona tibi.]