< Salmenes 121 >

1 En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øine op til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra?
Yon Sòm pou monte vè tanp lan Mwen leve zye m vè mòn yo. Se kibò sekou mwen va sòti?
2 Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.
Sekou m sòti nan SENYÈ a, ki te fè syèl la ak tè a.
3 Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre.
Li p ap kite pye ou chape. (Sila) ki kenbe ou a p ap kabicha, ni dòmi.
4 Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.
Gade byen, (Sila) ki kenbe Israël p ap kabicha, ni Li p ap dòmi.
5 Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd.
SENYÈ a se gadyen ou. SENYÈ a se lonbraj a men dwat ou.
6 Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten.
Solèy p ap frape ou lajounen, ni lalin pandan lannwit.
7 Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel.
SENYÈ a va pwoteje ou de tout mal. Li va kenbe nanm ou.
8 Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.
Li va pwoteje ou lè ou sòti ak lè ou antre, depi nan moman sa a e jis rive pou tout tan.

< Salmenes 121 >