Salmenes 120

1 En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.

Canticum graduum. Ad Dominum cum tribularer clamavi, et exaudivit me.

2 Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!

Domine, libera animam meam a labiis iniquis et a lingua dolosa.

3 Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?

Quid detur tibi, aut quid apponatur tibi ad linguam dolosam?

4 Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken.

Sagittæ potentis acutæ, cum carbonibus desolatoriis.

5 Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt!

Heu mihi, quia incolatus meus prolongatus est! habitavi cum habitantibus Cedar;

6 Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.

multum incola fuit anima mea.

7 Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.

Cum his qui oderunt pacem eram pacificus; cum loquebar illis, impugnabant me gratis.