< Salmenes 120 >

1 En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.
[Tangtlaeng Laa] Kamah kah citcai khuiah BOEIPA te ka khue tih kai n'doo.
2 Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!
BOEIPA aw ka hinglu he laithae hmuilai lamkah neh palyal ol lamloh huul lah.
3 Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?
Palyal ol te nang taengah bahamnim m'paek vetih bahamnim nang taengah hang koei eh?
4 Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken.
Hlangrhalh kah thaltang khaw hlingcet alh bangla sum yipkip.
5 Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt!
Meshek ah ka bakuep tih Kedar dap ah kho ka sak dongah kai ngawn tah ka tuisawih coeng!
6 Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.
Rhoepnah aka hmuhuet taengah ka hinglu loh kho puet a sak coeng.
7 Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.
Kai loh rhoepnah ka thui vaengah amih te caemtloek la thoo uh.

< Salmenes 120 >