Salmenes 12

1 Til sangmesteren, efter Sjeminit; en salme av David. Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.

In finem, pro octava. Psalmus David. [Salvum me fac, Domine, quoniam defecit sanctus, quoniam diminutæ sunt veritates a filiis hominum.

2 Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.

Vana locuti sunt unusquisque ad proximum suum; labia dolosa, in corde et corde locuti sunt.

3 Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,

Disperdat Dominus universa labia dolosa, et linguam magniloquam.

4 dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?

Qui dixerunt: Linguam nostram magnificabimus; labia nostra a nobis sunt. Quis noster dominus est?

5 For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.

Propter miseriam inopum, et gemitum pauperum, nunc exsurgam, dicit Dominus. Ponam in salutari; fiducialiter agam in eo.

6 Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.

Eloquia Domini, eloquia casta; argentum igne examinatum, probatum terræ, purgatum septuplum.

7 Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.

Tu, Domine, servabis nos, et custodies nos a generatione hac in æternum.

8 Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.

In circuitu impii ambulant: secundum altitudinem tuam multiplicasti filios hominum.]