Salmenes 12

1 Til sangmesteren, efter Sjeminit; en salme av David. Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.

Tumulongka, O Yahweh, ta nagpukaw dagiti nadiosan; awanen dagiti napudno.

2 Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.

Agibagbaga ti tunggal maysa iti parbo a sasao iti kaarrubana; agsasao ti tunggal maysa nga addaan iti managpasablog a dila ken manangallilaw a puso.

3 Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,

O Yahweh, putdem dagiti amin a managpasablog a bibig, tunggal dila a mangipabpablaak iti nalabes a banbanag.

4 dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?

Dagitoy dagiti nagkuna, “Agballigikami babaen kadagiti dilami. No agsaokami, siasino ti makabael a mangituray kadakami?”

5 For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.

Gapu iti kinaranggas a maibusor kadagiti napanglaw, gapu iti as-asug dagiti agkasapulan, bumangonakto,” kuna ni Yahweh. “Ipaaykonto ti kinatalged a kalkalikagumanda.”

6 Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.

Nasin-aw dagiti sasao ni Yahweh, kasla pirak a napadalus iti naminpito iti maysa nga orno iti rabaw ti daga.

7 Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.

Sika ni Yahweh! Salsalaknibam ida. Ay-aywanam dagiti nadiosan a tattao manipud iti daytoy nadangkes a kaputotan ken iti agnanayon.

8 Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.

Magna dagiti nadangkes iti tunggal suli no maitan-ok ti kinadakes kadagiti annak dagiti tattao.