Salmenes 119
1 Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov.
Alleluja. [Aleph Beati immaculati in via, qui ambulant in lege Domini.
2 Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte
Beati qui scrutantur testimonia ejus; in toto corde exquirunt eum.
3 og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.
Non enim qui operantur iniquitatem in viis ejus ambulaverunt.
4 Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.
Tu mandasti mandata tua custodiri nimis.
5 O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter!
Utinam dirigantur viæ meæ ad custodiendas justificationes tuas.
6 Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.
Tunc non confundar, cum perspexero in omnibus mandatis tuis.
7 Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne.
Confitebor tibi in directione cordis, in eo quod didici judicia justitiæ tuæ.
8 Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig!
Justificationes tuas custodiam; non me derelinquas usquequaque.
9 Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.
Beth In quo corrigit adolescentior viam suam? in custodiendo sermones tuos.
10 Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud!
In toto corde meo exquisivi te; ne repellas me a mandatis tuis.
11 I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig.
In corde meo abscondi eloquia tua, ut non peccem tibi.
12 Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter!
Benedictus es, Domine; doce me justificationes tuas.
13 Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn.
In labiis meis pronuntiavi omnia judicia oris tui.
14 Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom.
In via testimoniorum tuorum delectatus sum, sicut in omnibus divitiis.
15 På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier.
In mandatis tuis exercebor, et considerabo vias tuas.
16 I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord.
In justificationibus tuis meditabor: non obliviscar sermones tuos.
17 Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord.
Ghimel Retribue servo tuo, vivifica me, et custodiam sermones tuos.
18 Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!
Revela oculos meos, et considerabo mirabilia de lege tua.
19 Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig!
Incola ego sum in terra: non abscondas a me mandata tua.
20 Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid.
Concupivit anima mea desiderare justificationes tuas in omni tempore.
21 Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.
Increpasti superbos; maledicti qui declinant a mandatis tuis.
22 Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd.
Aufer a me opprobrium et contemptum, quia testimonia tua exquisivi.
23 Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter.
Etenim sederunt principes, et adversum me loquebantur; servus autem tuus exercebatur in justificationibus tuis.
24 Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere.
Nam et testimonia tua meditatio mea est, et consilium meum justificationes tuæ.
25 Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord!
Daleth Adhæsit pavimento anima mea: vivifica me secundum verbum tuum.
26 Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter!
Vias meas enuntiavi, et exaudisti me; doce me justificationes tuas.
27 La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger.
Viam justificationum tuarum instrue me, et exercebor in mirabilibus tuis.
28 Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord!
Dormitavit anima mea præ tædio: confirma me in verbis tuis.
29 Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov!
Viam iniquitatis amove a me, et de lege tua miserere mei.
30 Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig.
Viam veritatis elegi; judicia tua non sum oblitus.
31 Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme!
Adhæsi testimoniis tuis, Domine; noli me confundere.
32 Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst.
Viam mandatorum tuorum cucurri, cum dilatasti cor meum.
33 Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden.
He Legem pone mihi, Domine, viam justificationum tuarum, et exquiram eam semper.
34 Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.
Da mihi intellectum, et scrutabor legem tuam, et custodiam illam in toto corde meo.
35 Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst.
Deduc me in semitam mandatorum tuorum, quia ipsam volui.
36 Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning!
Inclina cor meum in testimonia tua, et non in avaritiam.
37 Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei!
Averte oculos meos, ne videant vanitatem; in via tua vivifica me.
38 Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig!
Statue servo tuo eloquium tuum in timore tuo.
39 Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode.
Amputa opprobrium meum quod suspicatus sum, quia judicia tua jucunda.
40 Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet!
Ecce concupivi mandata tua: in æquitate tua vivifica me.
41 La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord!
Vau Et veniat super me misericordia tua, Domine; salutare tuum secundum eloquium tuum.
42 Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord.
Et respondebo exprobrantibus mihi verbum, quia speravi in sermonibus tuis.
43 Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer.
Et ne auferas de ore meo verbum veritatis usquequaque, quia in judiciis tuis supersperavi.
44 Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid.
Et custodiam legem tuam semper, in sæculum et in sæculum sæculi.
45 La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger.
Et ambulabam in latitudine, quia mandata tua exquisivi.
46 Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme.
Et loquebar in testimoniis tuis in conspectu regum, et non confundebar.
47 Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker.
Et meditabar in mandatis tuis, quæ dilexi.
48 Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter.
Et levavi manus meas ad mandata tua, quæ dilexi, et exercebar in justificationibus tuis.
49 Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp!
Zain Memor esto verbi tui servo tuo, in quo mihi spem dedisti.
50 Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live.
Hæc me consolata est in humilitate mea, quia eloquium tuum vivificavit me.
51 De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket.
Superbi inique agebant usquequaque; a lege autem tua non declinavi.
52 Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet.
Memor fui judiciorum tuorum a sæculo, Domine, et consolatus sum.
53 En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov.
Defectio tenuit me, pro peccatoribus derelinquentibus legem tuam.
54 Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.
Cantabiles mihi erant justificationes tuæ in loco peregrinationis meæ.
55 Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov.
Memor fui nocte nominis tui, Domine, et custodivi legem tuam.
56 Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger.
Hæc facta est mihi, quia justificationes tuas exquisivi.
57 Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord.
Heth Portio mea, Domine, dixi custodire legem tuam.
58 Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord!
Deprecatus sum faciem tuam in toto corde meo; miserere mei secundum eloquium tuum.
59 Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd.
Cogitavi vias meas, et converti pedes meos in testimonia tua.
60 Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud.
Paratus sum, et non sum turbatus, ut custodiam mandata tua.
61 De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt.
Funes peccatorum circumplexi sunt me, et legem tuam non sum oblitus.
62 Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover.
Media nocte surgebam ad confitendum tibi, super judicia justificationis tuæ.
63 Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger.
Particeps ego sum omnium timentium te, et custodientium mandata tua.
64 Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter!
Misericordia tua, Domine, plena est terra; justificationes tuas doce me.
65 Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord.
Teth Bonitatem fecisti cum servo tuo, Domine, secundum verbum tuum.
66 Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud.
Bonitatem, et disciplinam, et scientiam doce me, quia mandatis tuis credidi.
67 Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord.
Priusquam humiliarer ego deliqui: propterea eloquium tuum custodivi.
68 Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter!
Bonus es tu, et in bonitate tua doce me justificationes tuas.
69 De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte.
Multiplicata est super me iniquitas superborum; ego autem in toto corde meo scrutabor mandata tua.
70 Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov.
Coagulatum est sicut lac cor eorum; ego vero legem tuam meditatus sum.
71 Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter.
Bonum mihi quia humiliasti me, ut discam justificationes tuas.
72 Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv.
Bonum mihi lex oris tui, super millia auri et argenti.
73 Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud!
Jod Manus tuæ fecerunt me, et plasmaverunt me: da mihi intellectum, et discam mandata tua.
74 De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord.
Qui timent te videbunt me et lætabuntur, quia in verba tua supersperavi.
75 Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig.
Cognovi, Domine, quia æquitas judicia tua, et in veritate tua humiliasti me.
76 La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener!
Fiat misericordia tua ut consoletur me, secundum eloquium tuum servo tuo.
77 La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst.
Veniant mihi miserationes tuæ, et vivam, quia lex tua meditatio mea est.
78 La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger.
Confundantur superbi, quia injuste iniquitatem fecerunt in me; ego autem exercebor in mandatis tuis.
79 La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd!
Convertantur mihi timentes te, et qui noverunt testimonia tua.
80 La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme!
Fiat cor meum immaculatum in justificationibus tuis, ut non confundar.
81 Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord.
Caph Defecit in salutare tuum anima mea, et in verbum tuum supersperavi.
82 Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig?
Defecerunt oculi mei in eloquium tuum, dicentes: Quando consolaberis me?
83 For jeg er som en skinnsekk i røk; dine forskrifter glemmer jeg ikke.
Quia factus sum sicut uter in pruina; justificationes tuas non sum oblitus.
84 Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?
Quot sunt dies servi tui? quando facies de persequentibus me judicium?
85 De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov.
Narraverunt mihi iniqui fabulationes, sed non ut lex tua.
86 Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig!
Omnia mandata tua veritas: inique persecuti sunt me, adjuva me.
87 På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger.
Paulominus consummaverunt me in terra; ego autem non dereliqui mandata tua.
88 Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd.
Secundum misericordiam tuam vivifica me, et custodiam testimonia oris tui.
89 Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.
Lamed In æternum, Domine, verbum tuum permanet in cælo.
90 Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der.
In generationem et generationem veritas tua; fundasti terram, et permanet.
91 Til å utføre dine dommer står de der enn idag; for alle ting er dine tjenere.
Ordinatione tua perseverat dies, quoniam omnia serviunt tibi.
92 Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.
Nisi quod lex tua meditatio mea est, tunc forte periissem in humilitate mea.
93 Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live.
In æternum non obliviscar justificationes tuas, quia in ipsis vivificasti me.
94 Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger.
Tuus sum ego; salvum me fac: quoniam justificationes tuas exquisivi.
95 De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd.
Me exspectaverunt peccatores ut perderent me; testimonia tua intellexi.
96 På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt.
Omnis consummationis vidi finem, latum mandatum tuum nimis.
97 Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den.
Mem Quomodo dilexi legem tuam, Domine! tota die meditatio mea est.
98 Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem.
Super inimicos meos prudentem me fecisti mandato tuo, quia in æternum mihi est.
99 Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd.
Super omnes docentes me intellexi, quia testimonia tua meditatio mea est.
100 Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger.
Super senes intellexi, quia mandata tua quæsivi.
101 Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord.
Ab omni via mala prohibui pedes meos, ut custodiam verba tua.
102 Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig.
A judiciis tuis non declinavi, quia tu legem posuisti mihi.
103 Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn!
Quam dulcia faucibus meis eloquia tua! super mel ori meo.
104 Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti.
A mandatis tuis intellexi; propterea odivi omnem viam iniquitatis.
105 Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.
Nun Lucerna pedibus meis verbum tuum, et lumen semitis meis.
106 Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.
Juravi et statui custodire judicia justitiæ tuæ.
107 Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord!
Humiliatus sum usquequaque, Domine; vivifica me secundum verbum tuum.
108 La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!
Voluntaria oris mei beneplacita fac, Domine, et judicia tua doce me.
109 Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.
Anima mea in manibus meis semper, et legem tuam non sum oblitus.
110 De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger.
Posuerunt peccatores laqueum mihi, et de mandatis tuis non erravi.
111 Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.
Hæreditate acquisivi testimonia tua in æternum, quia exsultatio cordis mei sunt.
112 Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.
Inclinavi cor meum ad faciendas justificationes tuas in æternum, propter retributionem.
113 De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.
Samech Iniquos odio habui, et legem tuam dilexi.
114 Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.
Adjutor et susceptor meus es tu, et in verbum tuum supersperavi.
115 Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud!
Declinate a me, maligni, et scrutabor mandata Dei mei.
116 Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp!
Suscipe me secundum eloquium tuum, et vivam, et non confundas me ab exspectatione mea.
117 Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter.
Adjuva me, et salvus ero, et meditabor in justificationibus tuis semper.
118 Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves.
Sprevisti omnes discedentes a judiciis tuis, quia injusta cogitatio eorum.
119 Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd.
Prævaricantes reputavi omnes peccatores terræ; ideo dilexi testimonia tua.
120 Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer.
Confige timore tuo carnes meas; a judiciis enim tuis timui.
121 Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.
Ain Feci judicium et justitiam: non tradas me calumniantibus me.
122 Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!
Suscipe servum tuum in bonum: non calumnientur me superbi.
123 Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.
Oculi mei defecerunt in salutare tuum, et in eloquium justitiæ tuæ.
124 Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!
Fac cum servo tuo secundum misericordiam tuam, et justificationes tuas doce me.
125 Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!
Servus tuus sum ego: da mihi intellectum, ut sciam testimonia tua.
126 Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.
Tempus faciendi, Domine: dissipaverunt legem tuam.
127 Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.
Ideo dilexi mandata tua super aurum et topazion.
128 Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.
Propterea ad omnia mandata tua dirigebar; omnem viam iniquam odio habui.
129 Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.
Phe Mirabilia testimonia tua: ideo scrutata est ea anima mea.
130 Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.
Declaratio sermonum tuorum illuminat, et intellectum dat parvulis.
131 Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.
Os meum aperui, et attraxi spiritum: quia mandata tua desiderabam.
132 Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!
Aspice in me, et miserere mei, secundum judicium diligentium nomen tuum.
133 Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!
Gressus meos dirige secundum eloquium tuum, et non dominetur mei omnis injustitia.
134 Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.
Redime me a calumniis hominum ut custodiam mandata tua.
135 La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!
Faciem tuam illumina super servum tuum, et doce me justificationes tuas.
136 Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.
Exitus aquarum deduxerunt oculi mei, quia non custodierunt legem tuam.
137 Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.
Sade Justus es, Domine, et rectum judicium tuum.
138 Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.
Mandasti justitiam testimonia tua, et veritatem tuam nimis.
139 Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.
Tabescere me fecit zelus meus, quia obliti sunt verba tua inimici mei.
140 Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.
Ignitum eloquium tuum vehementer, et servus tuus dilexit illud.
141 Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.
Adolescentulus sum ego et contemptus; justificationes tuas non sum oblitus.
142 Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.
Justitia tua, justitia in æternum, et lex tua veritas.
143 Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.
Tribulatio et angustia invenerunt me; mandata tua meditatio mea est.
144 Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!
Æquitas testimonia tua in æternum: intellectum da mihi, et vivam.
145 Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.
Coph Clamavi in toto corde meo: exaudi me, Domine; justificationes tuas requiram.
146 Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd.
Clamavi ad te; salvum me fac: ut custodiam mandata tua.
147 Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord.
Præveni in maturitate, et clamavi: quia in verba tua supersperavi.
148 Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord.
Prævenerunt oculi mei ad te diluculo, ut meditarer eloquia tua.
149 Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover!
Vocem meam audi secundum misericordiam tuam, Domine, et secundum judicium tuum vivifica me.
150 De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort.
Appropinquaverunt persequentes me iniquitati: a lege autem tua longe facti sunt.
151 Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.
Prope es tu, Domine, et omnes viæ tuæ veritas.
152 For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid.
Initio cognovi de testimoniis tuis, quia in æternum fundasti ea.
153 Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov.
Res Vide humilitatem meam, et eripe me, quia legem tuam non sum oblitus.
154 Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord!
Judica judicium meum, et redime me: propter eloquium tuum vivifica me.
155 Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter.
Longe a peccatoribus salus, quia justificationes tuas non exquisierunt.
156 Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer!
Misericordiæ tuæ multæ, Domine; secundum judicium tuum vivifica me.
157 Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd.
Multi qui persequuntur me, et tribulant me; a testimoniis tuis non declinavi.
158 Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord.
Vidi prævaricantes et tabescebam, quia eloquia tua non custodierunt.
159 Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet!
Vide quoniam mandata tua dilexi, Domine: in misericordia tua vivifica me.
160 Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.
Principium verborum tuorum veritas; in æternum omnia judicia justitiæ tuæ.
161 Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord.
Sin Principes persecuti sunt me gratis, et a verbis tuis formidavit cor meum.
162 Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte.
Lætabor ego super eloquia tua, sicut qui invenit spolia multa.
163 Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket.
Iniquitatem odio habui, et abominatus sum, legem autem tuam dilexi.
164 Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover.
Septies in die laudem dixi tibi, super judicia justitiæ tuæ.
165 Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem.
Pax multa diligentibus legem tuam, et non est illis scandalum.
166 Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud.
Exspectabam salutare tuum, Domine, et mandata tua dilexi.
167 Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre.
Custodivit anima mea testimonia tua, et dilexit ea vehementer.
168 Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn.
Servavi mandata tua et testimonia tua, quia omnes viæ meæ in conspectu tuo.
169 La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!
Tau Appropinquet deprecatio mea in conspectu tuo, Domine; juxta eloquium tuum da mihi intellectum.
170 La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord!
Intret postulatio mea in conspectu tuo; secundum eloquium tuum eripe me.
171 Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter.
Eructabunt labia mea hymnum, cum docueris me justificationes tuas.
172 Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet.
Pronuntiabit lingua mea eloquium tuum, quia omnia mandata tua æquitas.
173 La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger.
Fiat manus tua ut salvet me, quoniam mandata tua elegi.
174 Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.
Concupivi salutare tuum, Domine, et lex tua meditatio mea est.
175 La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig!
Vivet anima mea, et laudabit te, et judicia tua adjuvabunt me.
176 Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.
Erravi sicut ovis quæ periit: quære servum tuum, quia mandata tua non sum oblitus.]
