Salmenes 119
1 Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov.
Coek koi om ai loklam ah caeh ah, Angraeng ih kaalok to pazui kaminawk loe tahamhoih.
2 Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte
A thuih ih loknawk to pakuem moe, palungthin boih hoiah anih pakrong kami loe tahamhoih.
3 og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.
Nihcae loe zaehaih sah o ai; anih ih loklam ah caeh o.
4 Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.
Na loklam to loktangta hoi pazui hanah kaicae khaeah nang thuih.
5 O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter!
Aw, na paek ih loknawk to pazui thai hanah, lam nang patuek!
6 Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.
Na paek ih loknawk boih to ka pakuem nahaeloe, azathaih ka tongh mak ai.
7 Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne.
Katoeng na lokcaekhaih kam tuk naah, poektoenghaih hoiah nang to kang pakoeh han.
8 Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig!
Nang paek ih loknawk to ka pazui han; aw kai hae na pahnawt hmah roe ah.
9 Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.
Kawbangmaw qoengthuem kami mah a caehhaih loklam to ciimsak thai tih? Na lok baktih toengah khosakhaih rang hoiah ni ciimsak tih.
10 Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud!
Palungthin boih hoiah nang to kang pakrong; Aw, nang paek ih loknawk hoi nam khraengsak hmah.
11 I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig.
Na nuiah zaehaih ka sak han ai ah, na lok to palung thungah ka suek boeh.
12 Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter!
Aw Angraeng, taham na hoih! Nang paek ih loknawk to na patuk ah.
13 Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn.
Na pakha thung hoi tacawt na loknawk boih to pakha hoiah ka taphong boeh.
14 Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom.
Hmuenmae congca hoi angraeng parai kami baktiah, na thuih ih loknawk pongah anghoehaih ka tawnh.
15 På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier.
Na loknawk to ka poek moe, na loklamnawk doeh ka khet han.
16 I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord.
Nang paek ih loknawk pongah kang hoe, na lok to ka pahnet mak ai.
17 Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord.
Ka hing moe, na lok pazui thai hanah, na tamna khaeah kahoih hmuen to sah ah.
18 Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!
Na kaalok thungah dawnrai hmuennawk ka hnuk thai hanah, ka mik hae na paong pae ah.
19 Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig!
Long ah angvin ah ka oh; nang paek ih loknawk to kai khae hoi hawk ving hmah.
20 Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid.
Na lokcaekhaih ka poek loiah ka hinghaih amro boeh.
21 Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.
Na lokpaekhaihnawk hoiah amkhraeng ving, amoek kami hoi tangoeng ih kaminawk to nang mah na thuitaek.
22 Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd.
Nang thuih ih loknawk ka pazui pongah, kasaethuihaih hoi hnaphnaehaih to kai khae hoi na takhoe pae ving ah.
23 Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter.
Angraengnawk mah kai kasae ang thuih o; toe na tamna loe nang paek ih loknawk ni ka poek.
24 Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere.
Na thuih ih loknawk loe kang hoehaih hoi kai han poekhaih paekkung ah oh.
25 Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord!
Ka hinghaih loe maiphu thungah anghnut sut, na lok baktih toengah na hingsak ah.
26 Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter!
Ka caehhaih loklam kawng ka thuih naah, nang pathim; nang paek ih loknawk to kai han na patuk ah.
27 La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger.
Nang thuitaekhaih loklamnawk to na panoeksak ah; to tiah nahaeloe dawnrai hmuennawk to ka poek tih.
28 Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord!
Palungset pongah ka hinghaih angpho sut boeh; na lok hoiah tha na caksak ah.
29 Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov!
Alinghaih loklam thung hoi ka loih thai hanah, tahmenhaih hoi na kaalok to na paek ah.
30 Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig.
Kai loe loktang lam to ka qoih moe, na lokcaekhaih ka hmaa ah ka suek boeh.
31 Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme!
Na thuih ih loknawk to kacakah ka patawnh boeh; Aw Angraeng, azathaih na tongsak hmah.
32 Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst.
Ka palungthin nam ongsak boeh pongah, na thuih ih loklam pongah ka cawnh han.
33 Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden.
Aw Angraeng, na thuih ih loknawk pazuihaih loklam to na patuk ah; to loklam to boeng khoek to ka pazui han.
34 Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.
Na kaalok to ka pazui hanah, panoek thaihaih to na paek ah; ue, kaalok to palungthin boih hoiah ka pazui han.
35 Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst.
Nang paek ih loknawk hoiah loklam na patuek ah; to loklam ah ni anghoehaih ka tawnh.
36 Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning!
Ka palung hae khithaih bangah na ai ah, na thuih ih loknawk bangah paqoi ah.
37 Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei!
Atho kaom ai hmuennawk khet han ai ah ka mik hae paqoi ving ah; na loklam ah na hingsak ah.
38 Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig!
Nang zithaih tawn, na tamna khaeah na lok to caksak ah.
39 Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode.
Na lokcaekhaih loe hoih baktih toengah, ka zit koek ih kasaethuihaih to na la pae ving ah.
40 Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet!
Khenah, nang paek ih loknawk to ka poek khing; na toenghaih bangah na hingsak ah.
41 La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord!
Aw Angraeng, na tahmenhaih rang hoiah na lok baktih toengah, na pahlonghaih kai khaeah angzo nasoe.
42 Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord.
Na lok ah oephaih ka tawnh pongah, kai kasae thui kami to lok ka pathim han.
43 Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer.
Ka pakha thung hoiah loktang lok to na la pae ving hmah; na lokcaekhaih ah ni oephaih to ka suek.
44 Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid.
Na kaalok to dungzan hoi dungzan khoek to ka pazui han.
45 La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger.
Nang patuk ih loknawk to ka pakrong pongah, pakaahaih om ai ah ka caeh han.
46 Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme.
Nang paek ih loknawk to siangpahrangnawk hmaa ah ka thuih han, azathaih ka tongh mak ai.
47 Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker.
Kai loe ka palung ih, na lokpaekhaih ah kang hoe tih boeh.
48 Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter.
Ka palung ih na lokpaekhaih bangah ban ka payangh tahang moe, nang patuk ih loknawk to ka poek han.
49 Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp!
Na tamna khaeah paek ih lok to panoek poe ah, to lok hoiah ni oephaih to nang paek.
50 Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live.
Patangkhang naah hae lok mah monghaih ang paek; na lok mah ni kai ang hingsak.
51 De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket.
Amoek kaminawk mah kai ang pahnui o thuih; toe kai loe na kaalok hoiah kam khraeng ving ai.
52 Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet.
Aw Angraeng, canghnii ih lokcaekhaihnawk to ka pakuem poe pongah, monghaih to ang paek.
53 En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov.
Kasae kaminawk hoi na kaalok pahnawt kaminawk pongah, palungphuihaih mah kai ang pazawk.
54 Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.
Nang patuk ih lok loe kholong ka caehhaih ahmuen kruekah kai ih laa ah oh.
55 Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov.
Aw Angraeng, khoving ah, na hmin to ka poek moe, na kaaloknawk to ka pazui.
56 Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger.
Nang paek ih loknawk ka pazuihaih loe ka sakzong ih hmuen ah oh boeh.
57 Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord.
Aw Angraeng, nang loe kai taham ah na oh; na loknawk to ka pazui han, tiah ka thuih boeh.
58 Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord!
Palungthin boih hoiah nang to kang pakrong boeh; na thuih ih lok baktih toengah na tahmen ah.
59 Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd.
Ka caehhaih loklamnawk ka poek naah, nang paek ih loknawk bangah khok ka takan boeh.
60 Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud.
Nang paek ih loknawk loe akra ai, karangah ka pazui roep.
61 De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt.
Kasae kaminawk mah kai ang tuk o; toe na kaalok to ka pahnet ai.
62 Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover.
Katoengah lok na caek pongah, aqum ah kang thawk moe, nang khaeah kawnhaih lok ka thuih han.
63 Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger.
Kai loe nang zithaih tawn kaminawk hoi nang paek ih loknawk pazui kaminawk boih ih, ampui ah ka oh.
64 Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter!
Aw Angraeng, long loe na tahmenhaih hoiah koi; na thuitaekhaih loknawk to na patuk ah.
65 Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord.
Aw Angraeng, na lok baktih toengah, na tamna khaeah kahoih hmuen to na sah pae ah.
66 Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud.
Nang paek ih loknawk to ka tang pongah, palunghahaih hoi kahoih lokcaekhaih to na paek ah.
67 Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord.
Loklam kam khraeng ving pongah, nang thuitaek vai boeh; toe vaihi loe na lok to ka tahngai boeh.
68 Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter!
Nang loe na hoih, na sak ih hmuen doeh hoih; nang paek ih thuitaekhaih loknawk to na patuk ah.
69 De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte.
Amoek kaminawk mah amsawnlok hoiah kai ahmin ang set o sak; toe nang paek ih loknawk to palungthin boih hoiah ka pazui han.
70 Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov.
Nihcae ih palung loe moithawk baktiah amkhawk; toe kai loe na kaalok ah anghoehaih ka tawnh.
71 Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter.
Nang paek ih thuitaekhaih loknawk to kam tuk thai hanah, patangkhanghaih loe kai hanah hoih.
72 Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv.
Na pakha pong ih kaalok loe kai hanah, sui hoi sumkanglung sangto pongah doeh hoih kue.
73 Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud!
Na ban hoiah nang sak moe, krang ah nang coengsak; nang paek ih loknawk kam tuk thai hanah, panoekthaihaih to na paek ah.
74 De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord.
Na lok ah oephaih ka suek pongah, nang zithaih tawn kaminawk mah ang hnuk o naah anghoe o tih.
75 Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig.
Aw Angraeng, nang loe toenghaih hoiah lok na caek, na oepthohhaih hoiah ni kai patang nang khangsak, tito ka panoek.
76 La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener!
Na tamna khaeah na suek ih lok baktih toengah, na palungnathaih mah monghaih na paek nasoe, tiah lawk ka thuih.
77 La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst.
Ka hing thai hanah, na palungnathaih kai khaeah om nasoe; na kaalok loe kang hoehaih ah oh.
78 La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger.
Amoek kaminawk loe takung tidoeh om ai ah ka nuiah sethaih sak o pongah, azat o nasoe; toe kai loe nang patuk ih loknawk to ka pakuem han.
79 La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd!
Nang zithaih tawn kami hoi na thuih ih loknawk panoek kaminawk loe, nang khaeah amlaem o let nasoe.
80 La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme!
Azat ka tong han ai ah, nang thuitaekhaih loknawk pongah ka palung hae coek koi om ai ah om nasoe.
81 Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord.
Na pahlonghaih to ka koeh loiah, ka pakhra thazok sut boeh; toe kai loe na lok ah ni oephaih to ka suek.
82 Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig?
Ka miknawk mah na lok to danh, toe hnu ai; natuek naah maw kai nang mongsak tih? tiah ka thuih.
83 For jeg er som en skinnsekk i røk; dine forskrifter glemmer jeg ikke.
Kai loe kazaek moihin pailang baktiah ni ka oh sut boeh, toe nang thuitaekhaih loknawk to ka pahnet ai.
84 Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?
Na tamna ih ni loe nasetto maw akra vop tih? Kai pacaekthlaek kaminawk to natuek naah maw lok na caek han?
85 De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov.
Na kaalok baktih na ai ah, amoek kaminawk mah kai hanah tangqom ang takaeh pae o.
86 Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig!
Nang paek ih loknawk boih loe oepthoh; tidoeh na ai ah nihcae mah kai ang pacaekthlaek o; na bom ah.
87 På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger.
Long nuiah nihcae mah kai ang tamit o tom boeh, toe na paek ih loknawk to ka pahnawt sut ai.
88 Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd.
Nam lunghaih hoiah ka hinghaih hae pathawk ah, to tiah ni pakha hoi na thuih ih loknawk to ka pakuem thai tih.
89 Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.
Aw Angraeng, na lok loe van ah, dungzan khoek to cak.
90 Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der.
Na oepthohhaih loe angzo han koi caanawk dung khoek to cak; long loe na caksak ih baktih toengah, oh poe.
91 Til å utføre dine dommer står de der enn idag; for alle ting er dine tjenere.
Na sakzong ih atawk loe vaihni khoek to cak, to sak ih hmuennawk loe na tamna ah ni oh o boih.
92 Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.
Na kaalok to kang hoehaih ah om ai nahaeloe, patangkhanghaih hoiah kang hmaa tih boeh.
93 Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live.
Nang patuk ih loknawk to natuek naah doeh ka pahnet mak ai; to loknawk hoiah ni nang hingsak.
94 Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger.
Na pahlong ah, nang ih hmuen ah ni ka oh; kai loe nang patuk ih loknawk to ni ka pakrong.
95 De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd.
Kasae kaminawk loe kai hum hanah zing o; toe kai loe na thuih ih loknawk ni ka poek han.
96 På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt.
Kacung bit baktiah kamtueng hmuennawk boih loe boenghaih oh, tiah ka hnuk; toe nang paek ih loknawk loe paroeai kawk.
97 Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den.
Aw na lok hae kawkruk maw ka palung! Athun qui ka poek.
98 Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem.
Ka misanawk pongah nang paek ih loknawk mah palung ang hasak kue; to loknawk loe ka taengah oh o poe.
99 Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd.
Na thuih ih loknawk to ka poek pongah, kai patuk kaminawk boih pongah panoekhaih ka tawnh kue.
100 Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger.
Nang patuk ih loknawk to ka pazui pongah, canghnii ih kaminawk pongah doeh panoekhaih ka tawnh kue.
101 Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord.
Na lok tahngaih thai hanah, kasae loklamnawk thungah khok ka takan ai.
102 Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig.
Nang patuk boeh pongah, na lokcaekhaih thung hoiah kam khraeng ai.
103 Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn!
Ka pataeng naah na loknawk loe kawkruk maw luep! ue, ka pakha ah loe khoitui pongah doeh luep kue!
104 Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti.
Nang patuk ih loknawk rang hoiah palunghahaih to ka hnuk; to pongah katoeng ai loklamnawk boih to ka hnukma.
105 Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.
Na lok loe ka khok hanah hmaithaw ah oh moe, ka caehhaih loklam hanah aanghaih ah oh.
106 Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.
Katoeng na lokcaekhaih pazui han, tiah lokkamhaih to ka caksak han.
107 Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord!
Paroeai patang ka khang; Aw Angraeng, na lok baktih toengah, na pathawk ah.
108 La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!
Aw Angraeng, ka pakha mah koehhaih baktiah paek ih hmuen to nang talawk pae hanah, kang hnik; na lokcaekhaihnawk to na patuk ah.
109 Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.
Ka hinghaih loe ka ban ah ni oh poe; toe na kaalok to ka pahnet ai.
110 De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger.
Kasae kaminawk mah kai hanah thaang ang patung pae o; toe kai loe nang paek ih loknawk hoi kam khraeng ving ai.
111 Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.
Na thuih ih loknawk loe kai hanah dungzan qawk ah oh moe, ka palung anghoehaih ah oh.
112 Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.
Nang thuitaekhaih loknawk boeng khoek to pazui poe hanah, ka palungthin hae ka paongh.
113 De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.
Poek angphae kaminawk to ka hnukma; toe na kaalok loe ka palung.
114 Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.
Nang loe ka buephaih hoi kai pakaahaih ah na oh; na lok ah oephaih ka tawnh.
115 Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud!
Nangcae kahoih ai hmuen sah kaminawk, kai khae hoi tacawt oh; ka Sithaw mah paek ih loknawk to ka pazui han.
116 Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp!
Ka hing thai hanah, na lok baktih toengah na patawn ah; oephaih ka tawnh pongah na zatsak hmah.
117 Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter.
Ka loih hanah, na patawn ah; nang thuitaekhaih loknawk to ka pazui poe han.
118 Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves.
Na thuitaekhaih loknawk hoi amkhraeng kaminawk boih to na pahnawt; nihcae loe aling hanah lok amlai o.
119 Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd.
Kami zae, long kaminawk boih to sum aek baktiah na takhoe baat pongah, na thuih ih loknawk to ka palung.
120 Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer.
Nang kang zit loiah ka tasoeh; na lokcaekhaihnawk to ka zit.
121 Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.
Kai loe kamsoem lokcaekhaih hoi toenghaih to ka sak boeh; kai hnaphnae kaminawk khaeah na caeh taak hmah.
122 Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!
Na tamna kai ka hoih thai hanah na caksak ah; amoek kaminawk mah na pacaekthalek o hmah nasoe.
123 Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.
Na pahlonghaih hoi na toenghaih loknawk to, mik hoiah ka khet.
124 Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!
Na palungnathaih baktih toengah, na tamna khaeah sah rae ah loe, nang thuitaekhaih loknawk to na patuk ah.
125 Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!
Kai loe na tamna ah ni ka oh; na thuih ih loknawk ka panoek thai hanah, thaikophaih to na paek ah.
126 Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.
Aw Angraeng, vaihi loe na toksakhaih atue ah ni oh boeh; nihcae loe na kaalok to phraek o boeh.
127 Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.
Sui pongah doeh, ue, atui kaciim sui pongah doeh, nang paek ih loknawk to ka palung kue.
128 Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.
To pongah nang paek ih loknawk boih loe toeng tiah ka poek; katoeng ai loklamnawk boih loe ka hnukma.
129 Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.
Na thuih ih loknawk loe dawnrai han oh; to pongah ka pakhra mah pazui.
130 Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.
Amtuengsak ih na loknawk mah aanghaih to ang paek moe, panoek ai kaminawk hanah panoekthaihaih to a paek.
131 Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.
Na paek ih loknawk to ka poek loiah, angpho hoiah pakha ka aang sut boeh.
132 Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!
Na hmin palung kaminawk khaeah na sak ih baktih toengah, palungnathaih hoiah na khen ah.
133 Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!
Na lok hoiah ka khok tangkannawk hae toengsak ah; zaehaih mah na uk hmah nasoe.
134 Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.
Nang patuk ih loknawk to ka pazui thai hanah, pacaekthlaekhaih thung hoiah na loisak ah.
135 La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!
Na tamna nuiah na mikhmai to pansak ah loe, nang thuitaekhaih loknawk to na patuk ah.
136 Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.
Kaminawk mah na kaalok to pazui o ai pongah, ka mik hoiah mikkhraetui vapuituinawk baktiah longh.
137 Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.
Aw Angraeng, nang loe na toeng, na lokcaekhaihnawk doeh toeng.
138 Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.
Na thuih ih loknawk loe toeng moe, oepthoh.
139 Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.
Ka misanawk mah na thuih ih loknawk pahnet o ving boeh pongah, poekhaih tha ang zok o sak sut boeh.
140 Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.
Na lok loe ciim parai; to pongah na tamna mah palung.
141 Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.
Kai loe takpum thoengkae moe, hnap han koi kami ah ka oh; toe nang paek ih loknawk to ka pahnet ai.
142 Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.
Na toenghaih loe dungzan khoek to oh, na lok loe loktang ah oh.
143 Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.
Raihaih hoi patanghaih mah kai ang khuk khoep boeh; toe nang paek ih loknawk loe kang hoehaih ah oh.
144 Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!
Na thuih ih katoeng loknawk loe dungzan khoek to cak; ka hinghaih hanah, panoekthaihaih to na paek ah.
145 Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.
Palungthin boih hoiah ka hangh, Aw Angraeng, na tahngai pae ah! Nang thuitaekhaih loknawk to ka pazui han.
146 Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd.
Nang khaeah kang hang; na thuih ih loknawk pazui thai hanah, na pahlong ah.
147 Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord.
Akhawnbang khawnthaw ah nang khaeah kang hangh; na lok ah oephaih ka tawnh.
148 Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord.
Na lok ka poek hanah, qum taning ah kang lawt.
149 Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover!
Nam lunghaih baktih toengah ka hanghaih lok hae na tahngai pae ah; Aw Angraeng, na lokcaekhaih baktih toengah, na pathawk ah.
150 De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort.
Kasae poekhaih pazui kaminawk loe kasae sak hanah kai khaeah anghnaih o aep; toe nihcae loe na kaalok hoiah angthla o.
151 Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.
Aw Angraeng, nang loe na zoi, nang paek ih loknawk boih loe loktang lok ah oh.
152 For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid.
Na thuih ih loknawk loe dungzan khoek to na caksak boeh, tito canghnii hoi ni ka panoek boeh.
153 Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov.
Na kaalok to ka pahnet ai pongah, patang ka khanghaih hae na poek pae ah loe, na pahlong ah.
154 Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord!
Kai hae angsak haih ah loe, na krang ah; na lok baktih toengah na hingsak ah.
155 Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter.
Kasae kaminawk loe na thuitaekhaih loknawk to pakrong o ai pongah, pahlonghaih hoiah angthla o.
156 Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer!
Aw Angraeng, na palungnathaih loe len parai; na lokcaekhaihnawk baktih toengah kai hae na hingsak ah.
157 Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd.
Kai pacaekthlaek kami hoi ka misanawk loe pop o parai; toe kai loe na thuih ih loknawk hoiah kam khraeng ai.
158 Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord.
Nihcae loe na lok pazui o ai pongah, oep om ai kaminawk to ka khet naah ka panuet.
159 Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet!
Nang patuk ih loknawk kawkruk maw ka palung, tito panoek ah; Aw Angraeng, nam lunghaih ah na hingsak ah.
160 Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.
Na lok loe tangsuek na hoi boeh ni loktang ah oh; katoeng lok na caekhaihnawk boih loe dungzan khoek to cak.
161 Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord.
Takung om ai ah angraegnawk mah kai ang pacaekthlaek o; toe ka palungthin mah loe na lok to zit.
162 Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte.
Pop parai hmuenmae hnu kami baktih toengah, kai loe na lok pongah ni anghoehaih ka tawnh.
163 Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket.
Kai loe amsawnlok to ka hnukma moe, ka panuet, toe na kaalok loe ka palung.
164 Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover.
Na caek ih katoeng lok pongah, nito naah vai sarihto nang kang pakoeh.
165 Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem.
Na kaalok palung kaminawk loe kalen parai monghaih to tawnh o; nihcae to tih mah doeh pakha mak ai.
166 Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud.
Aw Angraeng, na pahlonghaih to ka zing moe, nang paek ih loknawk to ka pazui boeh.
167 Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre.
Na thuih ih loknawk to palungthin boih, ka hinghaih boih mah pazui boeh.
168 Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn.
Nang patuk ih loknawk hoi na thuih ih loknawk to ka pazui boeh; ka loklamnawk boih loe na hmaa ah oh.
169 La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!
Aw Angraeng, ka hanghaih lok hae na hmaa ah pha nasoe; na lok baktih toengah panoekhaih na paek ah.
170 La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord!
Tahmen kang hnikhaih lok hae na hmaa ah pha nasoe; na thuih ih lok baktih toengah na loisak ah.
171 Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter.
Nang thuitaekhaih loknawk to nang patuk naah, ka pahni mah pakoehhaih lok to thui tih.
172 Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet.
Nang paek ih loknawk boih loe toeng pongah, ka palai mah na lok to laa ah sah tih.
173 La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger.
Nang patuk ih loknawk to ka qoih boeh pongah, na ban mah kai na bomh nasoe.
174 Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.
Aw Angraeng, na pahlonghaih hnuk han ka koeh phi boeh; na kaalok loe kang hoehaih ah oh.
175 La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig!
Nang kang pakoeh thai hanah, ka pakhra hae na pathawk ah; na lokcaekhaihnawk mah na bomh nasoe.
176 Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.
Kai loe tuu kanghmaa baktiah loklam kang hmang sut boeh; na tamna to pakrong ah; nang paek ih loknawk to ka pahnet ai.
