Salmenes 116
1 Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.
Mǝn Pǝrwǝrdigarni sɵyimǝn, Qünki U mening awazimni, yelinixlirimni angliƣan.
2 For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham.
Qünki U ⱪuliⱪini manga saldi, Xunga mǝn barliⱪ künlirimdǝ Uningƣa iltija ⱪilip qaⱪirimǝn.
3 Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg. (Sheol h7585)
Ɵlüm asarǝtliri meni qirmiwaldi; Tǝⱨtisaraning dǝrdliri meni tutuwaldi; Mǝn pexkǝllikkǝ yoluⱪtum, ǝlǝm tarttim; (Sheol h7585)
4 Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel!
Xuning bilǝn mǝn Pǝrwǝrdigarning namiƣa tohtimay nida ⱪildim: — «Sǝndin ɵtünimǝn, i Pǝrwǝrdigar, Jenimni ⱪutuldurƣaysǝn!
5 Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig.
Xǝpⱪǝtliktur Pǝrwǝrdigar, ⱨǝⱪⱪaniydur; Hudayimiz rǝⱨimdildur.
6 Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig.
Pǝrwǝrdigar nadanni saⱪlaydu; Mǝn harab ǝⱨwalƣa qüxürüldum, U meni ⱪutⱪuzdi.
7 Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig.
Ⱨǝy jenim, ⱪaytidin hatirjǝm bol; Qünki Pǝrwǝrdigar sehiylik, meⱨribanliⱪ kɵrsǝtti;
8 For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall.
Qünki Sǝn jenimni ɵlümdin, kɵzlirimni yaxlardin, Ayaƣlirimni putlixixtin ⱪutⱪuzƣansǝn.
9 Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.
Mǝn Pǝrwǝrdigar aldida tiriklǝrning zeminida mangimǝn;
10 Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget.
Ixǝnginim üqün mundaⱪ sɵz ⱪilƣanmǝn: — «Mǝn ⱪattiⱪ har ⱪilinƣanmǝn».
11 Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner.
Jiddiylǝxkinimdin: — «adǝmlǝrning ⱨǝmmisi yalƣanqi!» — Degǝnmǝn.
12 Hvormed skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger imot mig?
Manga kɵrsǝtkǝn barliⱪ yahxiliⱪlirini mǝn nemǝ bilǝn Pǝrwǝrdigarƣa ⱪayturimǝn?
13 Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.
— Nijatliⱪ ⱪǝdǝⱨini ⱪolumƣa alimǝn, Wǝ Pǝrwǝrdigarning namini qaⱪirip iltija ⱪilimǝn;
14 Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine.
Mǝn ⱪilƣan ⱪǝsǝmlirimni Pǝrwǝrdigar aldida ada ⱪilimǝn; Bǝrⱨǝⱪ, Uning barliⱪ hǝlⱪi aldida ularni ada ⱪilimǝn.
15 Kostelig i Herrens øine er hans frommes død.
Pǝrwǝrdigarning nǝziridǝ, Ɵz mɵmin bǝndilirining ɵlümi ⱪimmǝtlik ixtur!
16 Akk Herre! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd.
Aⱨ Pǝrwǝrdigar, mǝn bǝrⱨǝⱪ Sening ⱪulungdurmǝn; Mǝn Sening ⱪulungdurmǝn, dedikingning oƣli ikǝnmǝn; Sǝn mening asarǝtlirimni yǝxkǝnsǝn;
17 Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle.
Mǝn Sanga tǝxǝkkür ⱪurbanliⱪlirini sunimǝn, Pǝrwǝrdigarning namini qaⱪirip iltija ⱪilimǝn;
18 Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine,
Mǝn ⱪilƣan ⱪǝsǝmlirimni Pǝrwǝrdigar aldida ada ⱪilimǝn; Bǝrⱨǝⱪ, Uning barliⱪ hǝlⱪi aldida ularni ada ⱪilimǝn;
19 i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja!
Pǝrwǝrdigarning ɵyining ⱨoylilirida, Sening otturungda turup, i Yerusalem, [Ⱪǝsǝmlirimni ada ⱪilimǝn]! Ⱨǝmdusana!
