Salmenes 115

1 Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!

Non nobis, Domine, non nobis, sed nomini tuo da gloriam:

2 Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud?

super misericordia tua et veritate tua; nequando dicant gentes: Ubi est Deus eorum?

3 Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.

Deus autem noster in cælo; omnia quæcumque voluit fecit.

4 Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.

Simulacra gentium argentum et aurum, opera manuum hominum.

5 De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;

Os habent, et non loquentur; oculos habent, et non videbunt.

6 de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.

Aures habent, et non audient; nares habent, et non odorabunt.

7 Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe.

Manus habent, et non palpabunt; pedes habent, et non ambulabunt; non clamabunt in gutture suo.

8 Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.

Similes illis fiant qui faciunt ea, et omnes qui confidunt in eis.

9 Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.

Domus Israël speravit in Domino; adjutor eorum et protector eorum est.

10 Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.

Domus Aaron speravit in Domino; adjutor eorum et protector eorum est.

11 I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.

Qui timent Dominum speraverunt in Domino; adjutor eorum et protector eorum est.

12 Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus,

Dominus memor fuit nostri, et benedixit nobis. Benedixit domui Israël; benedixit domui Aaron.

13 han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.

Benedixit omnibus qui timent Dominum, pusillis cum majoribus.

14 Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn!

Adjiciat Dominus super vos, super vos et super filios vestros.

15 Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper!

Benedicti vos a Domino, qui fecit cælum et terram.

16 Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.

Cælum cæli Domino; terram autem dedit filiis hominum.

17 De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet;

Non mortui laudabunt te, Domine, neque omnes qui descendunt in infernum: (questioned)

18 men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja!

sed nos qui vivimus, benedicimus Domino, ex hoc nunc et usque in sæculum.]