< Salmenes 110 >

1 Av David; en salme. Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
مزمور داود یهوه به خداوند من گفت: «به‌دست راست من بنشین تا دشمنانت را پای انداز تو سازم.»۱
2 Ditt veldes kongestav skal Herren utstrekke fra Sion! hersk midt iblandt dine fiender!
خداوند عصای قوت تو را ازصهیون خواهد فرستاد. در میان دشمنان خودحکمرانی کن.۲
3 Ditt folk møter villig frem på ditt veldes dag; i hellig prydelse kommer din ungdom til dig, som dugg ut av morgenrødens skjød.
قوم تو در روز قوت تو، هدایای تبرعی می‌باشند. در زینتهای قدوسیت، شبنم جوانی تو از رحم صحرگاه برای توست.۳
4 Herren har svoret, og han skal ikke angre det: Du er prest evindelig efter Melkisedeks vis.
خداوند قسم خورده است و پشیمان نخواهدشد که «تو کاهن هستی تا ابدالاباد، به رتبه ملکیصدق.»۴
5 Herren ved din høire hånd knuser konger på sin vredes dag.
خداوند که به‌دست راست توست؛ در روز غضب خود پادشاهان را شکست خواهد داد.۵
6 Han holder dom iblandt hedningene, fyller op med lik, knuser hoder over den vide jord.
در میان امتها داوری خواهد کرد. از لاشها پر خواهد ساخت و سر آنها را درزمین وسیع خواهد کوبید.۶
7 Av bekken drikker han på veien, derfor løfter han høit sitt hode.
از نهر سر راه خواهد نوشید. بنابراین سر خود را بر‌خواهدافراشت.۷

< Salmenes 110 >